Gutten og havet, farfar og fiskene

Denne dokumentaren fra en fiskerlandsby øst for Yucatán-halvøya i Mexico har alt som trengs hvis du vil ha en pause fra moderne storbyliv. Filmens utfordring er likevel å holde på oppmerksomheten til siste bilde.

I starten er det lett å hekte seg på. Via stillsbilder får regissør Pedro Gonzales-Rubio raskt fortalt at italienske Roberta og meksikanske Jorge forelsket seg i hverandre og fikk lille Natan.

Men nå, fem år senere, greier ikke moren livet på kanten av jungelen i Yucatán. Hun vil forlate barnefaren og ta sønnen med til Italia. Men først skal Natan få dra til havet – al mar – med faren og oppleve livet som fisker der han kommer fra.

Det er dette oppholdet dokumentaren skildrer. Gutten og faren reiser til farfar som lever som fisker ved Chinchorro-revet på østsiden av Yucatán-halvøya.

Det er fascinerende å se hvor drevent bestefar Nestor jobber for å fange det blanke sølvet – et vell av fiskeslag – som lever i asurblått hav. Utstyrt med snorkel og spyd dykker han og Jorge dypt ned blant korallene og henter opp hummer.

–Natan, pass deg for krokodillen, sier far og farfar når gutten vasser få meter fra strandens skumle kjæledegge. Langt mindre farlig er den hvite ibisen som slår seg ned i fiskebåten og blir til husfuglen Blanchine som fôres med kakerlakker.

Slik går dagene i de eksotiske omgivelsene, ganske like og fylt med jevnt arbeid. Slik snurrer også filmen av gårde, vuggende i bølgene og hengekøya, så lite avbrutt av dramatiske hendelser at du kan sovne av det.

kristin.aalen@aftenbladet.no