I skogen bor det mye rart

Frelserskikkelsen i det stemningsfulle fortsettelseseventyret til C.S. Lewis er for eksempel en britisk ikonløve med navn Aslan, og jeg innbiller meg at han egentlig kommer fra Somalia og er muslim. Han har Liam Neesons stemme, men likner egentlig mest på Morgan Freeman, særlig nesepartiet og de myke potene. En mer komisk Kristus-kopi skal man lete lenge etter.

Befolkningen i Narnia består heller ikke i toeren av tilbakeholdne bærumsfolk, menighetsrådsmedlemmer og Vårt Land-abonnenter. Ukristelige kentaurer og andre snedige disneydyr fra datamaskinen kjemper om oppmerksomheten med politisk ukorrekte småfolk og hedenske forestillinger om at Gud skapte eiketrærne i sitt eget bilde. Når frelsen dukker opp henimot klimaks, låner faktisk C.S. de bevegelige trærne av både kameraten Tolkien og alle briters forbilde Shakespeare.

Lewis levde i Oxford i den tida da professorene hadde bokstavforkortelser i stedet for fornavn, og den teologiske tenkeren ble nok påvirket av mye rart fra mytologier som aldri satte sin fot i Vatikanet. Narnia-historiene er ei ideologisk sørpe og har en fortellingsidentitet som ble brukt opp hundre ganger før.

Bøkene tilhører nok også de overvurderte tingene i barnebokhylla. Men det er jo moro på kino allikevel, for Narnia-filmene blir et tivolirikt frikshow der man sitter og nyter skikkelsene mens man driter sakte i hele historien.

For den er ikke det helt store, denne filmen. Pompøse førtitallsbarn slåss for den unge kongen fordi den gamle kongen er en tosk, men det skjer ikke med overrumplende intriger eller fikse nye voldsvrier. Narnia-filmen beveger seg ustoppelig mot store tinnsoldatslag og «hva gjør vi nå!!??»-romantikk.

«Legenden om Narnia - Prins Caspian» er enda mer en Harry Potter-film enn den første. De fem barna forsvinner gjennom veggen i jernbanestasjonen Strand og havner ganske riktig på en strand i Narnia. Landet befinner seg i en tilsynelatende evig riddertid, og det er okkupert av noe som vi kan kalle overnaturlige spanjoler. Prins Caspian må stikke av fordi han blir truet av en typisk akademisk-britisk Shakespeare-skjebne: Pappa konge ble drept av onkel akkurat som i «Hamlet», og kong Miraz vil myrde opposisjonen akkurat som Macbeth. Caspian søker tilflukt hos gretne skogsdverger, men finner det tryggest å blåse i hornet sånn at de engelske ungene kan komme til unnsetning.

Hva filmen mangler blir tydelig med en gang Tilda Swinton tines opp. Da fylles historien ett lite øyeblikk med en foruroligende og magedjup poesi som angår flere kroppsdeler enn øynene. Prinsen Ben Barnes er fjortisagnet i den nye Narnia-filmen. Han ser ut som den ene vokalisten i Modern Talking og er en kunstnerisk uutvikla 27-åring som faktisk kommer fra et kortlevd boyband og har sunget i Melodi Grand Prix.


Faktaramme:
C.S. Lewis
Skrev sju Narnia-bøker. Han var en venn av Tolkien og levde og døde i Oxford, selv om han egentlig var fra Belfast. C.S. skrev også andre sci-fi-historier. Han trøblet med sitt kristne livssyn gjennom mange år og har selv sagt at han baserte løven Aslan på Jesus. Men han har også sagt: «Det hele startet med bilder. En faun med paraply. En dronning på en slede. En storslagen
løve.

Til å begynne med var det ikke noe kristent ved dem; det elementet skjøv seg inn i historien helt av seg selv.»
Lewis døde 22. november 1963, samme dag som John F. Kennedy.

Anthony Hopkins spiller Lewis i filmen «Shadowlands».