Kjapt farvel til Madagaskar

Så forlater Hollywood øya til fordel for Afrikas savanner. Og storyen er like syltynn som i forrige film med samme tittel.

Man skulle tro Dreamworks hadde erfarne manusforfattere som kan dramaturgi. Men her går det over stokk og stein i et kaotisk virvar. Starten, der løvepappa leker med løveungen Alex, er riktignok godt bygd opp. Men så starter et ufrivillig komisk hopp-og-sprett mellom kontinentene.

For regissørene Eric Darnell og Tom McGrath må få installert Alex i dyrehagen i New York, slik at han også i denne filmen kan amerikaniseres og inngå i et firkløver «fra Vesten»: Løven, sebraen, sjiraffen og flodhesten. Atter en gang forflytter de seg til Madagaskar. Sett det før? Ja.

Men øya har tydeligvis ikke mer å gi filmskaperne, da det jo ikke bor noen særlig store, ville dyr der. Derfor sendes de fire vennene kjapt videre på en vanvittig flytur til fastlandet, til reservater der løver, sebraer, flodhester og sjiraffer faktisk lever.

Galskapen i Pingvin Airlines er litt morsom, men blir likevel langdryg når man venter på at en slags handling skal bygges opp.

Først godt over halvveis ute i filmen har filmskaperne omsider funnet et par utfordringer til Alex, oppgaver som fører til at man kan lure på hvordan det nå skal gå.

Men plottet klarer aldri å iscenesette gripende følelser eller by på moralske dilemmaer av noe interessant slag.

Det er best å gi seg her med sure oppstøt. Ellers begynner jeg å ligne den heksete, gamle turistkjerringa fra New York, hun som skjeller ut savannens pusekatter og slår dem ned med veska si.

Men henne går det iallfall an å humre av.

kristin.aalen@aftenbladet.no