-
Pus er en kortvarig kuling som man b lir lei av etter en halvtime.
Litt kul, litt skabbete
Å lage en film om Shreks kattevenn uten egentlig å ha noen spesielt gode ideer, er dumt, men ikke risikabelt. Filmen sliter ut poengene sine etter en halv time, men hyggelig er den jo.
AV: arild abrahamsen
Pus med støvler (Puss in boots).
Amerikansk animasjon. 2011. 1 time, 30 minutter. 7 år. Regi: Chris Miller. Med norske stemmer. I originalversjonen Antonio Banderas, Salma Hayek og Zach Galifianakis.
Det finnes noen kule katter som klatrer så langt opp i treet at brannvesenet må ta dem ned. Dette er en juletreklatrer i februar. Nokså seif feiring av gammal moro.
Katten med støvlene er en stilig birolle fra Shrek, der den sjølopptatte pusen funker som en Zorro-ironi med Antonio Banderas' eksportlatinske soveroms-stemme. Quiz: Hvilken kjent birolle ble tatt ut av konseptet og gjort til hovedrolle, og det ble en klassiker?
Det skjedde så vidt jeg husker bare én gang, og den gang var årsaken Peter Sellers. Du finner ikke sånne sellere på et vanlig torg.
"Pus med støvlene" er blitt en solid animasjonskomedie med ramling og kjøring med kjerre og gjentatte meksikanske forskrekkelser til blåserorientert guacamøl-musikk. Pusen og hans paradoksale barndomsvenn Lille Trille skal stjele de magiske bønnene for å kunne klatre i stengelen til Jack og finne gåsa med gulleggene. Underveis får de med seg en slags Catwoman. Handlingen er rett fram. Replikkene kunne vært konstruert i et IT-seminar. Alle bakgrunnene er stilige malerier, mens hovedrolle-figurene røyter seg sjøl ned til skinnet. Det er ikke nok pels på dem til å vare en hel film.
Et egg er et egg. Ei gås er ei gås. Og det blir liksom ikke stil på det når den kårdekule hannkatten skal sitte ned og samtale om "do er bedre enn dette." Dessuten: Katter drikker ikke melk. Det får de diaré av.
Katten med støvlene er kul å se på i ti minutter.
Kommentarer