Opp som påfugl, ned som kalkun

USAs kjæledegge Jennifer Aniston spiller Sarah, en kvinne på rundt de 30 som nettopp har sagt ja til å gifte seg med sin eiegode kjæreste (Mark Ruffalo). Likevel er hun deppa og i villrede: Er dette alt livet har å by på?

Så får Sarah snusen i en stor familiehemmelighet: Romanen og senere den legendariske filmen «Manndomsprøven», der mrs. Robinson forfører den unge studenten som senere stikker av med datteren hennes, er basert på virkelige hendelser. Og hennes bestemor (Shirley MacLaine) er virkelighetens mr. Robinson!

Helt besatt forsøker Sarah å komme til bunns i saken. Og oppsøker blant annet virkelighetens «graduate» (Kevin Costner).

Hvordan denne nye historien er flettet sammen med «Manndomsprøven» er stilig gjort, særlig siden den er krydret med flere filmreferanser. Men det er flere årsaker til at denne filmen likevel ikke funker så bra som den burde ha gjort:
Det er helt ubegripelig hvorfor Sarah er så hysterisk og nevrotisk og ubesluttsom som hun må være for at denne filmen skal bli noe av. Der vi liksom skal føle med henne, trøtter hun oss i stedet ut.

Og hvem har egentlig kommet på at den liksomgodslige brumlebassen Mark Ruffalo passer som romantisk helt? Med de bedende, våte hundeøynene sine passer han i beste fall som superheltens gamle klassekamerat. Til og med det gamle sjarmørskinnet Kevin Costner er tusen ganger mer troverdig som damehelt enn rufsete Ruffalo.

Bare Costner og Hollywoods nye favorittbestemor MacLaine er i slaget her.

elisabeth.bie@aftenbladet.no