På jakt etter den tapte brudgom

Filmen er likevel bedre enn man kunne frykte.

Det er jo forutsigbart at den kommende brudgommen og hans tre venner kommer til å helle for mye innabords. Dermed gjør de teite ting de ikke vil fortelle en eneste sjel om etterpå.

I 1999 kom «Very bad things» som handlet om fem menn på vill ungkarsferd i Las Vegas, én brud og en grufull hemmelighet. Handlingen utviklet seg til et makabert, voldstynget mareritt.

«Hangover» er langt snillere.

Klisjeene rundt et utdrikningslag er åpenbare. Derfor er det prisverdig at regissør Todd Phillips raskt tyr til en fortellerteknisk vri: Å gå rett inn i dagen-derpå-sjokket da vennene oppdager at de har mistet brudgommen i løpet av nattens festing.

Hukommelsestapet deres er akutt: Hvorfor er det et stort, stripete kattedyr i hotellsuitens bad - og en baby i skapet? Hvorfor ligger det naken, sint asiat i bagasjerommet på Merceden? Hvordan mistet tannlegen hjørnetannen sin? Og hva gjør selveste Mike Tyson i storyen?

Dermed er det ikke bare plumphetene som får råde. Manusforfatterne har vært riktig oppfinnsomme i sin konstruksjon av opprullingen. Men man blir glad for at babyen forholdsvis raskt sluses ut av eventyret. Og skikkelig irritert på en fæl scene der politiet ber barn skyte med sjokkpistol på tre voksne.

Skuespillerne Bradley Cooper, Ed Helms og Zach Galifianakis utformer figurer som du aldri ville trodd skulle holde ut med hverandre. Men det er bare tannlegen man klarer å sette på eksistensiell prøve overfor snurpedama som vil styre livet hans.

Til min egen overraskelse får jeg gradvis sympati for karene som forsøker å ordne opp etter sine egne utskeielser.

Da har regissøren gjort jobben sin. Og attpåtil gitt oss flere drivende gode musikkutt.