Pregløs julenissestøy

Julenissens lærling

(L'apprenti Père Noël) Regi: Luc Vinciguerra. Belgia 2010. Norske stemmer: Nils Ole Oftebro, Kristoffer Maurstad, Anette Hoff. 1 time 18 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Ligg unna denne dårlige julenissefilmen fra Belgia. Den hører til sjiktet av tegnet og animert barnekultur som er laget med et mest mulig pregløst og kulturnøytralt uttrykk for at resultatet skal bli spiselig i flest mulig land. Fenomenet er godt kjent fra barnelitteraturen, og her er filmvarianten av det samme.

Tegningene er av billigste slag i måten klisjéforestillingene om julenissen, reinsdyrene, sleden og nusselige småbarn er utformet. Et særpreg som kan vise at den belgiske regissøren, Luc Vinciguerra, vil bidra med noe kulturelt og visuelt, er fraværende. Det måtte i så fall være en skokk stygge, små hjelpenisser som hjelper hovednissen.

Storyen er et sammensurium av elementer som aldri blir til noen handling som gjør inntrykk: Nissen er blitt så gammel at han trenger en arvtaker å lære opp. Den utvalgte hentes på et barnehjem i Sidney i Australia. Der bor det tilfeldigvis to gutter kalt Nikolai, den ene slem, den andre med et gullende rent hjerte. Gjett hvem som blir valgt.

For å oppnå en smule spenning nå og da legges det inn svisj og svusj der nissen farer fram, litt høydeskrekk hos den snille Nikolai samt en magisk kule som får til de tåpeligste ting, som å trylle fram nytt hus til en familie i USA som holder på å miste boligen sin. Søtt det, men knapt integrert i handlingen.

Det eneste formildende er at de norske barnestemmene greier dubbingen ganske godt. De voksne stemmene, derimot, reduserer gamlenissene til støyende, latterlige gubber. 

Julenisssen og hans lærling i pregløs belgisk strek.