Send oss ginseng!

Denne filmen burde vært kalt «Kvinner som løper etter menn slik bikkjer løper etter pinner i postbiler og tjukke folk løper etter vafler». Den kunne også vært kalt «Menn som snakker som Oprah og tenker på Aloe vera-krem på håndbaken og anklene når de burde fantasere om svett hud og svimeslåtte stønn». Filmen var antakelig ganske trivelig i cirka halvannen time, men så kom jeg på at jeg var nødt til å sjekke om barnetoget går i Avaldsnesgata eller Wessels gate i år, og så måtte jeg gå. På det tidspunktet hadde en forferdelig studiobruna imitasjon av en speilavhengig tannbleker (Bradley Cooper fra Nip/Tuk) tilstått seksuell utroskap mot Jennifer Connelly i en byggshop, men jeg tror ikke hun trodde ham, for det trenger man utovertiss til. I denne filmen kysser menn og kvinner hverandre slik folk med alvorlig høydeskrekk vandrer på skyskraper-gesimser.

Fram til jeg gikk snakket kvinner stort sett om hvordan man skal få menn til å ringe tilbake og deretter gifte seg, som om de var med i en litt spesiell skiskytter-stafett der poenget var å felle fyrer som fniser. Ginnifer Goodwin var uforståelig og masochistisk opphengt i Kevin Connolly, som ser ut som et Fedex-bud og snakker som et Hannah Montana-ekorn. Jennifer Aniston dumpet den gifte-uferdige Ben Affleck. Scarlett Johansson vil ikke ha ekornfyren, hun vil ha den gifte kassakø-mannen til Jennifer Connelly. Drew Barrymore ser ut som ei dame som dekorerer kakebokser, og så dukket Kris Kristofferson opp – hei, kan noen få den mannen ut derfra før de siste sædcellene hans tørker. I Aftenbladets kulturavdeling var vi onsdag fire menn som ikke klarte å skru på tv-en for å se på ski-VM, og det skyldes antakelig 2008. Send oss ginseng!

Regissøren Ken Kwapis er en tv-fyr («The office») som tror at kinogjengere har den samme formen for papp-hjerner som fjernsynsserie-kikkere. Vi vil ikke. Vi vil ikke.

RINGER HAN?: Jennifer Aniston er ikke gift, men Jennifer Connelly er og begge er utslitte.