Sjarmerende om ressursrike artister

Se på dette firkløveret av noen ungdommer fra Oslo sentrum øst.

Amina fra Uganda har en fløyelsmyk stemme og kan virkelig synge. Haji fra Pakistan, Assad fra Irak og Emir fra Bosnia rapper og arrangerer låter til stilige rytmer. Sammen danner de gruppa «Forente minoriteter» og arbeider med å gi ut cd.

Av dette blir det en riktig sjarmerende dokumentar av Rune Denstad Langlo (Alt for Norge, 2005). Regissøren fanger inn scener der ungdommene diskuterer tekster og prøver ut låtmaterialet sitt i enkle studio.

Amina må skjelvende takle at et stort plateselskap er interessert i hennes sangferdigheter. Likevel er filmen mye mer enn en musikkfilm. Langs veien blir vi kjent med fire individer med hver sin kulturelle bakgrunn.

Utadvendte, skravlete Assad vil lage en låt om gatene på Grønland hvor han vokste opp. Haji mener han kan flere fremmedord enn Assad og synes det er bedre å være høflig enn framtidig gangster. Pakistaneren kan virke brautende, men er en følsom fyr som sørger stort når moren hans dør.

Særlig rørende er den støtten Assad gir gruppas fjerdemann, den innesluttede Emir. Han får vennen til å bli med til Bosnia og lage et ritual ved graven til foreldrene.

Tidvis kan de mange samtalene bli vel pratsomme og noe langtrukne, da man ikke alltid begriper kebabnorsken.

Men helheten er grei: Dette er ressursrik innvandrerungdom som fint kan konkurrere med, ja utkonkurrere etnisk norske i musikalske ferdigheter.

kristin.aalen@
aftenbladet.no