Snotta-seig, men koselig

Sandler har med godt mot og forbilledlig humør beveget seg over i den trivelige middelmådighets-kulturen hvor folk flest finner hyggen sin. Mannen er uimotståelig sta, og filmene hans er trege som skiskytter-snørr i minusgrader og motbakke.

Men han funker, for Sandler er en sånn fyr som vil fortelle fisehistorier til mindreårige mens han fôrer dem med farlig mat og forakt for miljøbevegelsen. I denne spiller han en ukorrekt karriere-taper som skal legge søsteras barn (Courteney Cox med så mye Botox under øynene at hun måtte ha byggetillatelse for å bevege seg utendørs). Han forteller dem sære sengekant-eventyr, som på et allmenn-magisk, urealistisk vis blir profetier.

Slik blir han en helt. Filmen rir gjennom konvensjonenes Sherwood-skog på sjøldau hest, men det er umulig å forbli ubeveget av en komedie med skjeløyd bolle-hamster. Guy Pearce er smertelig bortkasta som smiskeskurk, Kerry Russell fra «MI: 3» ser unaturlig middelaldrende ut i sitt 32. år, men er ellers en smilende lærerinne-kjæreste for ei lys framtid.

Også denne komedien er i grunntone like besynderlig pessimistisk som en papiravis-redaktør, så det er noe galt med karmaen der ute for tida.