Spektakulært tull og tøys

De tre musketerer

(The Three Musketeers)

Regi: Paul W.S. Anderson. Med: Milla Jovovich, Orlando Bloom, Logan Lerman, Matthew MacFadyen, Christoph Waltz, Mads Mikkelsen, Ray Stevenson. Frankrike/Storbritannia/Tyskland/USA. 1 time 50 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Barn/ungdom

Det er ikke godt å si hvorfor Alexander Dumas' berømte roman "De tre musketerer" trenger nok en filmatisering. Storyen er syltynn, men gir anledning til mye fartsfylt slåssing, kostymeshow og visuelle effekter.

Regissør Paul W. S. Anderson åpner ballet i Venetia med action av et slag som mer gir assosiasjoner til en heftig science fiction-film enn en handling fra 1600-tallet. Men pytt, bare kardinal Richelieu, greven av Buckhingham (Orlando Bloom) og den utspekulerte Milady de Winter (Milla Jovovich) og alle deres umake knekter og støttespillere får utfolde sitt renkespill, hva gjør vel det om stilen virker modernisert for et ungt 2011-publikum.

Den politiske intrigen mellom kongelige franske og engelske aktører er forminsket til et ganske uforståelig minimum. Mye viktigere er å la De tre musketerer pluss den overmodige ynglingen d'Artagnan slåss så ofte de kan i kampscener som er forrykende godt koreografert, ikke minst i en sluttscene mot Mads Mikkelsen som den onde Rochefort.

Her er mye gladvold, forstått som slåssing med ironiserende sidekommentarer. Anderson gjør alt han kan for ikke å havne i noe som helst seriøsitet. Selv hadde jeg mest moro av det eminente spillet til Freddie Fox i den latterlige rollen som franskekongen Ludvig 13., en utspjåket, usikker fyr som stadig lener seg på kardinal Richelieus råd, også de dyktig avlevert av Christoph Waltz, med et minespill som stadig avslører hvordan karen taper mot Musketerene.

Det er tull og tøys fra ende til annen, men spektakulært så det holder.