Stilig trollanimasjon, svikt i slutten

Nå gjenoppstår trollene, enda fælere enn i Asbjørnsen ;& Moes eventyrbøker.Særlig tegningene til Erik Werenskjold og Theodor Kittelsen har formet generasjoner av nordmenns forestillinger om troll. Bildene av enøyde, 3-hodete, skogvokste vesener med svære neser og lange haler, som stavrer mellom trærne og brøler under brua, danner forelegg for liksomdokumentaren til manusforfatter og regissør André Øvredal.

Rett nok går jeg til kinosalen med mye skepsis. Den forrige mockumentaren i år, «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa», var en pinlighet fra «Død snø»-regissør Tommy Wirkola (se dagens dvd-guide). Hva skal vi med enda en film som farer rundt med håndholdt kamera for å lete etter skremsler i skogen, som i «The blair witch project»?

Men okei da, så kjøper jeg at tre studenter på medielinjen i Volda, setter seg fore å lage en dokumentar om en folkesky, påstått bjørnejeger i bygda.

I innledningsrundene, der ungdommene jakter på den gravalvorlige jegeren Hans, flirer man godt av bange anelser som ligger på lur. Men hvordan skal filmskaperne greie å gi oss følelsen av at det finnes troll?

Bom bang, der dundrer det bak granene. Fram velter et 3-hodet troll for våre øyne. Animasjonen er lekkert utført og levendegjør beistet slik vi husker det fra barndommens eventyrstund.

Enda mer virkningsfullt blir det når trollet lokkes fram ved hjelp av de tre bukkene på brua. Konfrontasjonen mellom beist og trolljeger er vidunderlig da den plutselig blir overrumplende brutal. Stilig!

Spillet mellom mediestudentene (Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck og Tomas Alf Larsen) og trolljegeren (Otto Jespersen) fungerer fint. Ungdommene er passe oppskjørtet, Jespersen så mutt og rå som han bør være.

Heldigvis har ikke filmskaperne falt for fristelsen til å gjenta det tåpelige knepet i Wirkolas heksefilm og dele ut luktekort. Det holder i massevis å se studentene gni seg inn med stinkende trollslim for dekke over enhver antydning til kristenmannslukt. Poenget med trollenes avsky mot kristen tro fordeles kløktig i flere varianter utover i filmen. Bra.

Men hva var det nå trollene ikke tålte? Gled dere til å se hvordan filmskaperne har laget moderne utstyr og nye vrier på hvordan jegeren kan ta trollet av dage.

Midtveis blir det litt for mange kjørescener på ville vestlandsveier for å lete etter beistene. Heldigvis har regissøren flere detaljer på lur slik at manuset virker usedvanlig oppfinnsomt til norsk film å være. Det får holde å røpe at Hans Morten Hansen er utmerket i rollen som sjef for Statens trollforvaltningstjeneste.

Synd da at den iboende troverdigheten svikter etter at en sentral skikkelse blir spist av trollene. Hendelsen setter ikke mer støkk i de overlevende enn at de straks jobber videre med prosjektet sitt. Mangelen på en sorgreaksjon river meg irriterende nok ut av illusjonen som til da var så glimrende bygget opp.

Men moro til en 4'er var det lell.