Trist historie om fallen stjerne

Om enn ikke så full av personlige følelser som «Alt om min far» var, rører filmen likevel.

Fred Robsahm ble i slutten av tenårene oppdaget av en filmprodusent i Italia. Fra sist på 1960-tallet til inn på 80-tallet spilte den blonde nordmannen i italienske westerns og romantiske tåreperser.

Dokumentaren er flettet sammen av tre hovedelementer: Klipp fra B-filmene Robsahm spilte i, stemmen til filmstjernen Agostina Belindi som forteller om kjærlighetsforholdet mellom henne og nordmannen, samt scener fra Lillesand i nåtid. Der bor Robsahm i dag som en hiv-smittet einstøing.

Det er dristig å lage en slik dette-var-ditt-liv-film. For ytre sett foregår det ikke mye dramatikk i Robsahms historie, bortsett fra tragiske hendelser i 1986. Hovedpersonen er en mann av få ord og enkle refleksjoner. Da er det godt at Benestad, sammen med klipper Erik Andersson, har hentet ut en rekke kutt fra cowboyfilmene og de romantiske dramaene. Slik får vi se den unge Robsahm i hans ungdoms kraft.

Når klippene også brukes til humoristisk å kommentere hendelser fra det virkelige liv, fungerer det riktig morsomt. Men for det meste er tonen stillfarende og udramatisk til et sted midtveis. I 1986 inntreffer det tragiske vendepunktet i Robsahms liv. Det har karakter av skjebnens lunefulle, urettferdige og nådeløse slag mot et uskyldig, muligens naivt menneske. Filmen får fram at mange lillesanderne har behandlet byens hjemvendte filmstjerne dårlig på grunn av hiv-smitten. Og det til tross for at han fikk viruset uforskyldt, på grunn av andres uforsiktige omgang med en sprøyte. Det jeg liker godt med filmen, er at Benestad tegner et bilde av Robsahm som gir ham verdighet, trass i det elendige livet han har levd de siste 20 årene.

Får så hovedpersonen noensinne møte sin store kjærlighet igjen i det Italia han så forsmedelig forlot i 1986? Vel, svaret til slutt er et nydelig høydepunkt. Det hadde neppe blitt realisert om ikke regissøren hadde hjulpet til praktisk.

Heldigvis har Benestad vett til å tone ut i ettertenksomt vemod. For ingen kan bøte på at det er og blir grunntonen i Robsahms liv.

kristin.aalen@
aftenbladet.no