Urånete Ramborine i rutete SV-skjorte

«X-men origins: Wolverine» starter med barndommen til det lodne stålklo-beistet Wolverine, og den bringer hovedpersonen til et evolusjonistisk ulogisk moraltrauma med Kain og Abel-smerte. Hugh Jackman og Liev Schreiber spiller de dyriske brødre fra den kanadiske utmarka, og etter at de må rømme fra desimert familie i 1845, deltar de i en rekke amerikanske verdenskriger der de jumper rundt som udødelige jerver med monster-manikyr.

Fordi han invaderte Nigeria i kompaniskap med utvalgte avvikere uten darwinistisk slektstavle, deserterer Logan og slår seg til i et terapeutisk skur i de store skogene. Som en retirert Rambo, bare at han bor sammen med utseende-indianeren Kayla, spilt av Lynn Collins fra Texas.

Dama er viktig. For unevnelige ting skjer som gjør at Logan får enda heftigere gemytt enn han allerede hadde, og så setter han av gårde for å hevne seg. Hvis du tilhører de som syns at filmen svikter, så er det her. Tegneserier blir av og til så litterært forknytte at de ikke helt klarer å leve opp til actionfilmenes fryktløse adrenalinflasjon. Det blir aldri noen skikkelig utløsning for den illsinte jervemannen; hevnen hans smuldrer i hemma SV-forestillinger om at vi aldri må bli sånn som de andre. Her har tegneseriefolka arvet de klassiske liberales største svakhet: I bestrebelsene på å bli plettfrie utretter de aldri noen ting.

Det er ikke sånn at Hugh Jackman blir sittende i hytta med «En del elementære logiske emner». Han kommer i kaotisk klo-klammeri med hauken Danny Huston. Han jakter den slemme bror sin. I den avgjørende bossfighten dukker det opp en supermutant med Spinal Tap-navnet Nr. 11, og vidunderlig vakre spesialeffekter (and shit) gjør kinoliv virkelig verd å leve.

«X-men origins: Wolverine» er først og fremst en flott film. Alle trærne vil virke bronkierensende på skremte jentespeidere, men først og fremst kommer damene til å få vårlige naturopplevelser av Taylor Kitsch som spiller New Orleans-fenomenet Remy LeBeau (Tim i «Friday Night Lights»). Han funker som fjortisagn i en film som mest er for eldre menn over 27 år.