Vold og skjønnhet i ett maleri

Møllen og korset

(The Mill & The Cross) Regi: Lech Majewski. Med: Rutger Hauer, Charlotte Rampling, Michael York, Joanna Litwin, Dorota Lis, Bartosz Capowicz, Marian Makula, Sylwia Szczerba med flere. Polen 2011. 1 time 31 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/voksen.

Et slik eksperiment har vi knapt sett før: Et flamsk 1500-maleri levendegjøres med moderne filmatiske virkemidler (CG og delvis 3D). Det er blitt et estetisk fascinerende skue, men innholdsmessig er vektleggingen av vold en særdeles trist opplevelse.

Mang en kunstmaler har opp gjennom historien omsatt bibelske fortellinger til egen samtid, deriblant flamske Pieter Brueghel den eldre (ca. 1525-1569). Nå er denne kunstneren riktignok vel så kjent for sine hverdagsmotiver der det myldrer av bønder i alskens situasjoner og positurer, i fest (Bondebryllup) så vel som dagligliv (Barneleker).

Men datidas verdensbilde var så preget av kristendommen at det religiøse stadig kommer til syne hos den såkalte Bonde-Brueghel. Den polske filmskaperen Lech Majewski har blitt sterkt inspirert av maleriet "Veien til Golgata" og bygger filmmanuset sitt på en fortolkning av Michael Francis Gibson i hans bok "The Mill & The Cross".

Det forunderligste med maleriet er vindmøllen som er bygd oppå en spiss fjelltopp. Nede på jorda, midt i bildet og omgitt av folk som er opptatt av alt mulig annet, faller Jesus under tyngden av korset han skal bære til hodeskalleplassen.

Regissøren benytter computergrafikk (CG) og en forsiktig bruk av tredimensjonalitet teknologi (3D) til å skape dybde i sin iscenesettelse. Det gir en underlig virkning. Du tror først at du ser et tablå der skuespillere agerer i forgrunnen med Brueghels maleri som statisk veggpynt i bakkant, men plutselig rører en rytter, en hest, en bonde seg langt der borte. Det er tøft å se på.

Snart dras vi inn i en bortimot replikkfri og ganske stilisert framstilling av flamsk hverdag. I kunstnerens hus sover barna tre i hver seng. Ute på markene flørter en enslig fyr pågående med ei ferm jente. Ubehaget øker da spanske ryttere i røde drakter – okkupanter i landet – straffer bygdefolket på det groveste. Svarte kråker sirkler i lufta over en døende fange de kan hakke slintrer av.

Det estetiske håndverket er imponerende utført. Men tolkningen av helheten forblir gåtefull. Hva betyr det at mølleren i fjelltoppen defineres som Gud? Hva vil Majewski egentlig si oss når han dveler så mye ved volden mot de svakeste, knapt uten protester fra folk flest?

Kanskje svaret er at ved å trekke Korsvandringen ut av den opprinnelige konteksten og nærmere vår tid, blir råskapen i Jesu siste timer enda grellere.