70 prosent fusjon

Åpningen av "Kaizers-festivalen" i Folken var ingen skamløs hitparade. På disse fem utsolgte kveldene i Folken skal bandet bytte ut omtrent halve programmet fra kvelde til kveld. I går fikk vi et kraftfullt, men litt humpete, sett.

De har selv lagt lista høyt. Sist vi så dem i Folken var det hysteriske tilstander. Etter de hadde spilt "Philemon Arthur & The Dung" var det ingen dekkende klisjeer å bruke. Publikumsbrølet varte i en evighet. Den gang hadde de også en bedre sisteplate å gå løs på enn nå. Volum I er bedre enn Volum II. Klart det betyr noe for konsertene. Men altså, de har lagt lista enormt høyt, og da må de ...eehøøø...ligge i den? Å bevise at du kan være off the charts kan komme tilbake og bite deg i endestykket. Forventningene stiger. "Husker du sist?". "Blir det like bra?".

 

Litt fra arkivet

Denne kvelden plukket de litt fra de bortgjemte skuffer. Bortgjemte for dem som ikke er Dr. Mowinckel-die-hard-fans. De vanlige var byttet ut med de litt mindre vanlige, "Kavaler", Naade" og "Tokyo Ice til Clementine", for eksempel. De to sistnevnte utgjorde to av tre ekstranummer, der "Naade" ble servert som en spøk, med litt Lady Gaga-tillegg for å løfte "den verste sangen vi noen gang har laget" (sitat Ottesen).

Men de var gode. Bevares, Kaizers på en kveld med litt ymse på sangvalg, ingen "Maestro", ingen "Kontroll på kontinentet", ingen "Die Polizei" eller "Resistansen", de klarer fremdeles å nå kokepunktet flere ganger. De må jobbe litt ekstra for det, men det gjør de da også. Flere av de nyere sangene begynner for alvor å sette seg som livefavoritter. Gitarhamrende "Støv og sand" og refrengsterke "Drøm videre Violeta", for eksempel. "Diamant til kull" får publikum opp på tærne og "Svarte Katter & Flosshatter" drønner majestetisk. Andre, som "Far til datter" og "Faen i båten" klarer ikke å bryte helt gjennom. På Kaizers' skala var totalen bra, kan bli enda bedre. Etter et snes Kaizers-konserter vet vi hva de er gode for.

 

70 prosent fusjon

De beste Kaizers-konsertene - som også er de fleste - har en markant fellesnevner. Publikum suger energi fra bandet, og vise verca. Resultatet er ikke tapping, men en voldsom fusjon. En slags two become one-følelse som få andre artister klarer å mane fram. Det var denne vanskelig forklarbare effekten det skortet litt på. Vi så det i perioder denne kvelden, men i kortere perioder enn vi har opplevd før. Det koker på noen låter, men det koker ikke hele tiden. Litt mindre allsang, litt mindre intensitet og en bitte liten følelse av at mye - men ikke alt kruttet - skulle brennes på denne ene kvelden.

Kombinasjonen av sangutvalg og publikumsmasse treffer ikke hundre prosent. Kaizers skal spille fem dager på rad i Folken, og mandagen var ikke den dagen de spinnville Kaizers-nørdene kjøpte billett til. De kommer utover uken. Onsdag, torsdag-ish. Man skal ikke anmelde publikum, men særlig for Kaizers spiller det inn. Jo mer det koker i salen, dess bedre pleier de å være. Det er den voldsomme fusjonen som kjennetegner Kaizers' aller beste øyeblikk. Kanskje er det urettferdig å forvente eksplosjon hver gang, men som sagt, lista er lagt høyt.

Ingen fare

Når det gjelder resten av uken: Kaizers spiller et omtrent fast utvalg sanger fra Violeta I og II. Resten av låtene vil bli byttet ut fra konsert til konsert. Det betyr at de som går på tirsdag får servert en ganske annen kveld enn vi fikk. Onsdagen blir ikke lik tirsdagen og så videre. Vi kan ane en viss stigning i programmet, og mitt stalltips er at når de beinharde tilhengerne står på barrikadene, da vil den større enheten vokse og full fusjon er å forvente.

Det er intet å frykte for de kommende dagene. Bortsett fra en reprise på "Naade".