Bedre enn noen gang

Folk er mildt sagt uenige om hvor vellykket Skambankts siste album «Hardt regn» egentlig er. Mindre pønk, mindre rødpolitiske tekster og mer dynamisk, kanskje på godt og vondt.

Konsertversjonen av Skambankt inneholder naturligvis litt gammelt og litt nytt, men det er påtagelig at det er slutt på konstant 5. gir, forsterkere på 11 og proklamering av rød pønkrock. Mindre landsstyremøte i SU og mer rock.

De fleste kan nok enes om at Skambankt nå er annerledes enn Skambankt for 4-5 år siden. Spørsmålet er om forandringene er til det bedre eller til det verre?

Alle dere som mener de var bedre før, dere tar feil. Ferdig med det.

Juling

Noe har de mistet, og det er først og fremst det brautne, rett-i-trynet-elementet som fulgte med pønkleflingen, og som Skambankt kjørte fra start til mål tidligere.

Dette er imidlertid tydeligere på plate enn på konsert. For Skambankt gir fremdeles publikum juling, men nå får man noen pauser innimellom. Og bruker man disse til å lytte, så oppdages nye nyanser i Skambankt.

Både uttrykk, tempo og stil endrer seg. Det eneste som holder seg konstant er intensiteten. Og det er her Skambankt tjener ekstrapoengene. De holder koken og nerven, uansett om det er streit, uptempo hardrock, seig suggerering eller pønkrock. De spiller mer og proklamerer mindre.

Vokalen til Terje Winterstø Røthing kommer lenger fram, gitarene varierer mellom å lage vegger og legge tepper, og kompet er mer enn et øs-pøs-batteri. De er rett og slett et kanongodt rockeband som uten problemer holder publikum i sin klamme, svette rockehånd i snaue halvannen time. Hardt, kontant og bedre enn noen gang.

(Anmeldelsen forsetter under bildet)

Nesten mosh pit i Folken på lørdag. Publikum var i ekstase i 90 minutter. Skambankt spilte i 85 av dem. (Foto: Marie Von Krogh)

Blant de beste

Skal vi pirke på noe, så har bandet en halvmeter igjen på vokal, både sjefen og koristene. Uttrykket passer stilen, men et hakk opp i presisjon, så blir dette hur bra som helst.

Skambankt er et sammenkok av gamle rocketriks, ispedd jærske tekster, gode melodier og akkurat nok oppfinnsomhet. Ikke overøsende nytenkt, men jeg tror heller ikke det er poenget.

Sist jeg sjekket var det lovlig å bare være et godt rockeband. Og det er - kanskje – til og med vanskeligere å være et skikkelig godt rockeband enn å være frontkjemper i nybrottsgjengen. For det finnes uhyre mange rockeband. Akkurat nå overgår Skambankt de fleste av dem, og måle seg med de beste av dem.