Engel + råtass = magisk!

I et band der det er plass til både den ville, skrytende og aggressive MC-en Ben "The verse" Mount og den innadvendte multiinstrumentalisten med englestemmen, Rob Swire, og det funker perfekt sammen, har store ting å fare med. Legg til en katalog med deilige, kraftige elektrorocklåter, og du har et band som kan bli veldig store. Stadionstore!

Lørdag var et lydhørt publikum på Rått og Råde så heldige å få oppleve dette glimrende bandet på full fart oppover. Kongebooking!

Når du hører platene til Pendulum, og særlig nydelige "Immersion" fra i fjor, hører du snev av Muse, Prodigy, Linkin Park. Blant annet. De samme gjelder konserversjonen, som er mindre elektronisk og mer aggressiv enn plateversjonen. Bandet har remikset låter fra Coldplay via Prodigy til Metallica. Likevel: Pendulum er noe helt for seg selv.

Australsk-britiske Pendulum startet som et drum'n bass-band med innslag av dubstep. Men etter som årene seg på ble interessen for alternativ rock og heavy metal stadig større. Synthen er intakt, ellers er Pendulum et helt annet band i dag enn da de ble etablert i Australia i 2002.

Bandet, som nå er bosatt i Storbritannia, skal etter planen komme med nytt album neste år. Det har ryktes at bandet beveger seg videre igjen: til et mørkere, mer aggressivt uttrykk i et punkinspirert tempo. Smakebiten fra det kommende albumet som ble spilt på Rått og Råde tyder på at det stemmer. Det låter fett, men vær så snill: ikke gå helt bort fra lydbildet som har gitt oss nydelige låter som "Watercolour", "Set me on fire", "Crush", "The Island" og "Witchcraft", da!

Pendulum er et band som har en stadig større veldig dedikerte fans, bygget stein for stein med nydelige, følelsesladde og kraftfulle låter som ikke nødvendigvis havner på hitlistene. Og gjennom spektakulære konserter. Rob Swire er en slags australsk Matthew Bellamy fra Muse: en stemme å dø for, rå på både gitar og synth. Men litt innadvendt. I hvert fall ikke noen stor scenekarismatiker. Derfor har Pendulum også MC-en Ben Mount. Et genialt trekk.  Hans vokale bidrag er ikke vakre som Swires, og heller ikke så interessante, men dette er mannen som skaper en nærmest ekstatisk stemning av villskap og kåtskap i mengden, som skapte tilløp til mosh pit foran scenen, som fikk sindige mannfolk i allværsjakke og ryggsekk til å sitre.

En helt utrolig konsertopplevelse. Et annet Pendulum enn på plate, men minst like bra!