Uryddig bakoverlent

John Olav Nilsen og gjengen MÅ være hundre prosent påskrudd. Ellers er de bare et ordinært band som burde øvd mer.

Først kan vi fastslå at Gjengen fremdeles er et uryddig band. De varierer i tempo, de bommer på inn- og utganger og ligger et godt stykke fra teknisk perfeksjon. Det er helt ok. Perfeksjon er for ingeniører. Det har som regel lite med musikk å gjøre.

Gjengen humper av gårde, og det kan fungere. Det har vi sett før. De kan være meget gode, energiske, kule og sjarmerende uryddige. John Olav Nilsen er en potensielt strålende frontmann, og han har skrevet minst 8-9 strålende sanger. Han kan synge med hjerte utenpå drakten. "Det kommer ingen, ingen i morgen for sånne som oss" og lignende linjer kan låte helt suverent og rockeekte fra en fyr som vi kan mistenke for å brenne lyset litt vel hardt i begge ender.

Lørdagens time på Lassa var bare ikke sånn. Ingen sprut, litt daft og tilbakelent. De fikk det rett og slett ikke til å svinge i lange perioder. Nå og da glimtet de til, og det var stort sett på låter fra debuten. Plutselig var de et rockeband av stort format som knyttet neven og ville opp og fram. Det giret har de absolutt inne, men når de ikke bruker det minner de mer om en UKM-vinner fra Hordaland som aldri kom noen vei.

For John Olav Nilsen er god han, når han er framoverlent. I går ble det mye veiving med armene til lyden av flytende synth og for lite tohånds mikrofonholding og energisk desperasjon fra bergenseren.

De kan, men de må være hundre prosent påskrudd for at det skal fungere. Det så vi bare glimt av denne kvelden.