Verdens verste band

Sted: Folken.

Spilletid: 1 time, 45 minutter.

Publikum: Stappfullt.

I rekken av gode historier fra Kaizers? verden er det få som slår avdelingen for mottakelser i Sverige. Aftonbladets anmelder Markus Larsson avsluttet sin slakt av «Maestro» med «Hur fan orkar de?», og kåret Kaizers til et av verdens verste band.

Folk har tatt feil før. Undertegnede tok feil en gang tidlig på 90-tallet. Håkon Moslets legende vokste med etter maltrakteringen av «Nytt på nytt» -terningkast én. Han tok feil. Mubarak trodde han skulle sitte til september.

Jan Ove Ottesen sa -før han sløyfet mellomrommet mellom Jan og Ove -at Kaizers skulle bli landets beste liveband. Han tok ikke feil. Kaizers ER landets beste liveband. Å anmelde konserter med denne tonesatte tivolitruppen begynner å bli en slags øvelse i å slå inn åpne dører.

Hva skal man liksom skrive?

SUKSESS: «Godt liveband, enorm katalog av hits, de gir alt, storveis miks av musikk og sirkus, enorm stemning, masse fans, et Folken som nesten kneler av en gyngende folkemasse, publikumstekke, svette, blod, snått og jubling, blablabla.»

De som har vært på én Kaizers-konsert vet hva jeg snakker om. Det spesielle med den jederske musikktruppen er at de klarer å gjøre det gang på gang, og etter mitt ringe syn å forbedre det enda litt. Nils Arne Eggens læresetning om å «gjenskape suksess» er ikke bare godt parodimateriale. Det er en kunst som bare noen få mestrer, blant dem Kaizers. Jeg har sett dem et snes ganger og er enig med svenske Larsson i én formulering: «Hur fan orker de?». Å mobilisere så mye hver gang, det er imponerende.

NYE SANGER: Et nytt album utløser selvsagt litt spenning. Nye sanger. Hva spiller de? Hvordan spilles de? Hvem synger jentestemmen på «Ein for orgelet, ein for meg»? Geir, viste det seg. Dropper de noen av mine favoritter? Ja, viste det seg. Har Janove lagt på seg siden sist? Nei, viste det seg. Kommer Helge til å bryte ut i spontan sang og dans? Ja, viste det seg, hvis du ser bort fra det med dans.

NYTT PÅ NYTT: De nye sangene står som en påle. De er som ammunisjonspåfyll til et allerede velfylt magasin. Hvor inspirert blir ikke et orkester når brorparten av 700 mann kan HELE tekstene på ALLE de NYE sangene?

Applausen etter «Philemon Arthur & The Dung» er det mest intense jeg har hørt i Folken noensinne. Som før blir et par av de nye enda bedre live enn på plate. Det tydeligste er at nyvinningene har den samme hook-kvaliteten som de gamle.

ENERGI: Det er alltid noe å like i en Kaizers-sang. Et brekk, et refreng, en melodisnutt, et tema, noen snaisne ord eller uttrykket i øynene på Terje Winterstø Røthing i det han angriper et gitarparti. Dramaturgien, oppbyggingen og regien er perfekt, selv om det er det smittende energinivået som er det mest forbløffende.

Whats not to like? Du skal ha langt framskredet surdeigsyndrom for ikke å bli befølt av det groveste av Kaizers i denne formen. Eventuelt være fra Oslo, som strengt tatt går ut på det samme. Og før du får stilt spørsmålet: Rogalands-band blir bejublet i Rogalands-presse. Medgangssupporteranmeldelse! Jeje, skyt meg. Kaizers er så bra. Spør de 700 som var i Folken. Det var julaften, 17. mai og jonsok på én og samme kveld.

100: Første konsert på en turné er ikke alltid den beste. Ofte er det småting som kommer på plass etter hvert. Denne kvelden var det vanskelig for oss i salen å si hva som ikke var 100 prosent. Det får Kaizers ta på bakrommet. Vi la ikke merke til noe.

Så, svensker og alle andre tvilere: Kaizers er hur bra som helst.