Akk, så vakkert

Ray LaMontagne fra Maine, USA, er en artist som lager «vakker musikk». Men ikke bevisstløs vakker musikk. Melodiene er kjælne og myke, men ikke kosete. Og tekstene er underfundige og med nerve, ja til og med humor - hør bare på fantastiske «Meg White», en Morricone-inspirert rocker om White Stripes-trommisen ved samme navn. Ja, en kjærlighetserklæring bortimot.

Få artister kombinerer det vakre, intelligente og humoristiske. LaMontagne gjør det. «Gossip in the grain» er rett og slett et strålende lite album - en utgivelse som veksler fint mellom jordnær rock, country, blues, folkballader, bluegrass og til og med deilig, doven soul - som i åpningssporet «You are the best thing». Andre sterke låter: Inderlige «Let it be me», bluegrassfine «Hey me, hey mama», folkvakre «Sarah» (som høres ut som en Joe Boyd-produksjon fra sent 60-tall) og den nesten helt avkledde balladen «Winter birds». Og «A falling through». Ah! Strålende!