Best når de leker med folkemusikken
Vellykket Johnsen/Nordberg-oppfølger:
Det snakkes mye om den store rogalandskampen denne høsten: I løpet av noen få uker i oktober er de tre storselgende konstellasjonene Vamp, Bjørn Eidsvåg og Vidar Johnsen/Peter Nordberg ute med nye album.
1
2
3
4
5
6
««Mål & mening»»
Spørsmålet er bortimot irrelevant. Skal vi holde oss til de kalde fakta, kommer Bjørn Eidsvåg til å selge mest - sannsynligvis et sted mellom 125.000 og 150.000 eksemplarer. Vamp ender rundt 100.000 pluss/minus, mens duoen Vidar Johnsen/Peter Nordberg legger seg på rundt 50.000 - omtrent det samme som debutalbumet.
Mer interessant er det hvem som begår den mest interessante platen - for alle sammen opererer i noenlunde samme landskap; visepop/poprock med tekster på norsk (og litt svensk da).
Vellykket oppfølger
«Mål & mening» må kunne karakteriseres som en vellykket oppfølger. Duoen unngår stort sett å gå i den typiske visepopfellen, som består av 11-12 defensive og gjennomført «erkekoselige» melodier skapt for avspilling i alle radiokanaler med lyttere uten puls.
Åpningslåten «Mål & mening» er en oppegående lek med folkemusikkelementene. Her er smak av svensk folkemusikk. Pianointroen gir assosiasjoner i retning Jan Johanson - og resten av låten følger fint opp. Sjøl om Vidar Johnsen synger på frisk haugesunddialekt, er det svensken Nordberg som er på tematisk og geografisk hjemmebane her: I denne kjærlighetsvisen er det klare henvisninger til både Söder og Gamla Stan. Messingblåsen og lalalala-refrenget gjør dette til en klar radiosjarmør.
I «Spring», albumets beste ved siden av nevnte «Mål & mening», følger duoen fint opp folksporet. Men denne gang glir den musikalske inspirasjonen i retning irsk folkemusikk. Sveinung Sundlis fele går elegant og passe rått sammen med den dynamiske rytmeseksjonen og den effektive bruken av håndklapp. Om det er tilsiktet eller ei vet jeg ikke, men låten sender mer enn noen få assosiasjoner i retning av Johnsens gamle band Vamp.
Smiskerev
Johnsen/Nordberg er gode når de våger seg ut av den tradisjonelt laidbacke visepopen. Duoen kunne utmerket godt ha pløyd et dypere folkspor. Det er i folkpopen duoens kompositoriske klør er tydeligst - og hvor de framstår med mest særpreg.
Men her er også andre fine sanger. Jeg tipper at balladen «Derfor e' du sterk» kommer til å få masse radiospilling i ukene framover. Det er en vel turnert låt. Peter Nordberg og Vidar Johnsen bøtter på med hjerte og smerte - og kommer garantert til å smelte norske (og muligens noen svenske) hjerter raskere enn økte temperaturer i Arktis og Antarktis kommer til å smelte is. Men låten er en smiskerev i glatt melodisk balladepels. Den byr ingen motstand. Den går minste mostands vei til hjertet. Den utfordrer ingenting annet enn de sentimentale fettlagene rundt hjerteroten.
For all del: Det er en fin sang. Men mitt hjerte, mitt muligens harde hjerte, smelter den ikke. Men under andre omstendigheter - med blikket rettet mot en vakker liten Greta Garbo-blondine, så kanskje. I denne verden er alt mulig.
11 låter har Nordberg og Johnsen funnet plass til denne gang. Et par-tre kunne stått over. Jeg får verken tak på «Mer & mindre» - som stamper i motvind både tekstmessig og melodisk motvind, eller «Brødre» som bare surrer uforløst forbi uten at forløsningen noensinne realiseres.
Dessuten: Det må jobbes mer med tekstene. I alle fall om de skal opp på Vamp og Eidsvågs standard: Tekstene er tette og nære og noen ganger kvalmt sentimentale. De mangler Falkeids poesi og Eidsvågs sjeledybde.
Kommentarer