Den siste av sin rase?
AV: geir flatøe
Kom inte med sånt där kretsloppstrams/att allt börjar om nån annanstans/För såna som vi kommer aldrig nånsin/aldrig nånsin att finnas mer».
Store ord, og la oss håpe de ikke er sanne. Det ville vært en tragedie om Dan Berglund var den siste av en utdøende rase, men kanskje er det sant. Det finnes ikke lenger så mange svenske visesangere som gir meg gode grøsninger.
Han åpner med «Losers», en sang om tingenes iboende elendighet. Om å hate tanken på å bo med kona og hennes unger. Om å hate jobben. Om å være uten håp og å mene at religion er for tapere.
Det har vært stille fra Berglund i nesten 20 år. Han er født i Helsinki, bosatt i Göteborg, frafallen leninist og slo gjennom i 1975 med «En järnarbetares visor».
Nå er han tilbake i sporet tråkket opp av Bellman, Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström.
På vakre «Hymn» har han med Sofia Karlsson. Samme Sofia har vist seg å være en lovende arvtaker for den svenske visetradisjonen. Så er det kanskje håp likevel.
Geir Flatøe
Kommentarer