Nå sju år etter oppløsningen av bandet er det ikke så mye som minner om lyden derfra på solodebuten hennes. New York-artisten forsøker seg på et søvnig, tilbakelent lydbilde, men særlig forførende lyder det ikke. Det blir mest av alt et irriterende nesten-album, der hun bommer på innpakningen. Åpningskuttet «Lazy girls» er platens beste.
Kommentarer