En dose folktronica

11 spor med nynnbare sanger, vakre harmonier og underlige detaljer som skaper bandets eget lille univers.

Framtidsfolk og folktronica er stemplene de har fått; en blanding av sjangerne folk og elektronika. Tunng er langt fra de første som har forsøkt dette - det er nok å nevne Beth Orton - men bandet går flere skritt videre. På de første sangene er folk basisen og elektronika krydderet, men på «Soup» smelter stilartene sammen i en vellykket miks. Andre halvdel er platen er mer uforutsigbar enn første, som på «King» der det balanseres på en tynn egg mellom akustisk visesang og elektroniske eksperimenter.

Bak Tunng finner vi Sam Genders og Mike Lindsay, som flittig trekker inn kvinnestemmer, flere gitarer og annet utstyr der de synes det passer. På «Arms» finner vi for eksempel både hissige strykere og hoiende barn.

Dette er London-duoens tredje plate, og det er på tide med et gjennombrudd. Hør vakre «Bricks», nær beatleske «Bullets» og nevnte «Arms».

Geir Flatøe