En koselig kæll

På plate etter plate synger om han om seg og sitt eget liv, om livet på landeveien og om å komme hjem, om savn og nærhet, om gleder og sorger. Vi kjenner oss igjen, og vi liker det.

I sangen «Roadkill (mat for kråker)» er han igjen ute på veien, tenkende på hva han har opplevd: Har blitt jula og banka, kalt fattigmanns Bruce/Men jeg så Lucinda Williams i Baton Rouge/Ankra for natta i mang ei merkelig havn/Før jeg har fått fylt opp tanken med lengsel og savn.

I Kvitnes' myke køntriverden ispedd støvete landeveisrock handler det om «Sånne som oss», «Siste reis» og «Dager som skal leves».

Han er god på de fargeleggende detaljene, og aller best når han synger om det som er nærmest. Som i den festglade Halden-sangen «Kom igjen kællær», som i høstvisa «Hvem tror» og som i sommerleie klagesangen «Sommærtider». En erketypisk Kvitnes-plate.