Farvel til en venn

Det er gått nesten to år siden Grant McLennan, Robert Forsters låtskriverpartner i 30 år, plutselig døde av hjerteattakk. Sammen utgjorde de kjernen i The Go-Betweens, en av Australias største gaver til menneskeheten. Bandet holdt sammen fra 1977 til 1989, før Forster og McLennan gjenforente bandet i 2000.

De var i full gang med å lage nye sanger til neste plate da McLennan døde, og Forster har valgt å ta med «Demon days», en sang McLennan holdt på med kort tid før han døde. Forster har gjort den ferdig, og vakrere kan en sang vanskelig bli. Heller ikke mer sørgmodig. Det er årets fineste vise, uansett hva som måtte komme til høsten.

To andre av kuttene stammer også fra samarbeidet med McLennan - låvedansen «It ain't easy» og friske «Let your light in babe» - mens Forster selv har skrevet de siste sju.

Med seg har han Adele Pickvance (bass) og Glenn Thompson (trommer), de samme to som var med i den siste utgaven av Go-Betweens. Produsenter er Mark Wallis og Dave Ruffy, som også tok hånd om siste Go-Betweens-plate. I tillegg er strykerne styrt av Audrey Riley, som gjorde det samme på et tidlig Go-Betweens-album. Dermed er vi så tett opp til Go-Betweens som mulig, selv om Forster har avstått fra å bruke bandnavnet. Uten McLennan er ikke det mulig.

Selv har Forster skrevet avslutningskuttet «From ghost town» til McLennan, en ensom, lavmælt hyllest til en død venn: «He knew more than I knew, and I hated what he hated too, this world». Forster er vanligvis en mester med ord, og sangen er også preget av dette, men til slutt gir han opp og bare spør: «It's gone, yes yes yes, it's wrong, and why should this be so, why why why».

Det går ikke an å gi noe svar på det. Verden er blitt et fattigere sted uten Grant McLennan, men noen mer ektefølt avskjed kunne han ikke fått.

Platen trekkes opp av tre sanger: «Demon days», «From ghost town» og åpningskuttet «If it rains». Resten holder også god Forster/Go-Betweens-standard. For dem som ikke har hørt The Go-Betweens, snakker vi om lys, luftig og uhyre melodiøse indie-rock, på grensen til ren pop.

Dette er en plate jeg kommer til å spille i stykker. Deretter kjøper jeg et nytt eksemplar. Farvel, Grant. Du vil bli savnet.

geir.flatoe@ aftenbladet.no