«Civilians» har ikke det samme dunkle jazz- og sirkusmusikk-preget som 2003-utgivelsen «Tiny voices». På årets utgivelse opererer han innenfor et smalere musikalsk landskap - hovedsakelig nedpå swamprock og mørkeballader. Han høres egentlig ut som en Tom Waits i dress og slips. Altså den finslige utgaven. Men sangene er sterke. Og stemningene Henry produserer er effektive og velfungerende. Etter noen runder med «Civilians» i spilleren framstår 46-åringen som en alternativ fortolker av amerikansk kultur og historie. Tekstene er lange - og fargerike figurer står fram; tyranner, soldater, prelater, mordere, poeter og slaktere.
Flotteste sang: «Our song». Merk også at sterke musikere som Van Dyke Parks (piano), Loudon Wainwright the 3rd (kor) og Bill Frisell (elektrisk og akustisk gitar) deltar.
Kommentarer