Ikke frels oss fra flammene

«Before the dawn heals us» er ingen gladplate. M83s tredje full-lengder er en reise gjennom mørke tanker, ord og gjerninger. Men Anthony Gonzalez unngår det klamme og endimensjonale føleriet - mørketemaene brytes opp og settes på prøve, særlig kompositorisk.

Dermed unngår vi det kvalmende tykke og ulne klisjémørket som har like lite med det virkelige livet å gjøre som NRKs pilleglade retropoplyder på fredagskveldene.

Mørkets romantikk
Derfor høres «Don't save us from the flames» tidvis ut som en gladrocker. Etter boka skulle den vært Hallesby-mørk og trist som en pakketur til Helvete.

Men som vi alle vet: Kvalitetsmusikk oppstår helst når ikke alle forhåndsforventningene innfris. Og franske M83 - nå kun bestående av Anthony Gonzalez - bryter jevnlig med forventningene om hva som skal skje bak neste sving. M83 våger også å presentere dvelende ambiente kulisser og tema som fordrer både tålmodighet og evne/vilje til detaljlytting hos publikum.

Det over ti minutter lange avslutningssporet «Lower your eyelids to die with the sun» er et slikt spor. Siste halvdel av låten er en eneste lang antydning om en snarlig avslutning.

Andre ganger utforsker Gonzalez skjønnheten i møtet med kjærlighetens mørke desperasjon. Dette er noe franskmenn kan: Mørkets romantikk, mørkets estetikk. «Farwell/Goodbye» er et utsøkt stykke arbeid i denne delen av mørkesjangeren - og her bidrar Lisa Papineus stemme og Gonzalez' forpinte orgel- og synthtoner til å skape stemninger som du skal til «Twins Peaks» for å finne make til.

Foruroligende
Og noen ganger handler det bare om krakilsk øs - som i den ikke helt vellykkede «Fields, shorelines and hunters». Andre artister er bedre på øs.

Men i sum er «Before the dawn heals us» et foruroligende og langt på vei svært vellykket verk. Og et verk som skaper Hieronymus Bosh-aktige skrekkbilder på netthinnen. Du skal høre denne platen når du er mutters alene, og aller helst når kjenner at «dei tunge tankane» presser på.

Dette er fredagskveldplaten for de fredagene du overhodet ikke kan tenke deg å gå ut.

kjetil.wold@aftenbladet.no