Ingen dør som slår
«The Door» er et behagelig pustehull av et album.
AV: kjetil wold
Fredag spiller Mathias Eick på Maijazz, i Stavangeren sammen med sin Mathias Eick kvartett. Forbered deg på en konsert i det myke og rolige hjørnet.
Den 28-årige norske gitaristen, trompetisten og vibrafonistens nye album, «The Doors», er en jevnt over avslappet affære. Bare unntaksvis får Eick og hans fire medmusikere Jon Balke (piano), Audun Kleive (trommer), Audun Erlien (bass/gitar) og Stian Carstensen (pedal steel gitar) tempoet og pulsen opp. «The Door» er et behagelig pustehull av et album, hvor særlig Eicks trompet og Balkes piano får lov til å kose og leke sammen. Men de åtte komposisjonene, hvorav en bærer tittelen «Stavanger», river aldri skikkelig tak i meg. Jeg hensettes derimot i en tilstand av ettermiddagsdøsig behag.
«Cologne blues» er et av albumets vakreste spor - her gis både trompeten og pianoet god plass. Og «Stavanger» er det mest pulserende: Her er det antydning til rispet funk i Audun Erliens bass-spill og partier av komposisjonen drar seg i retning av improvisasjonsmusikken.
k
jetil.wold@ aftenbladet.no
Kommentarer