Jagger helt alene

Utover 1980-tallet kom også trangen til å markere seg som solosuperstjerne. Det ble med drømmen. Soloalbumene tok aldri skikkelig av. Best er «Wandering spirit» (1993), hvor Jagger vågde å bryte med sitt sterke kommersielle gen. Fire «Wandering spirit»-låter er med på «The very best of Mick Jagger»; «Sweet thing», «Put med in the trash», «Don't tear me up» og innsmigrende sleskvakre «Evening gown». Ellers består albumet av høyst diskutable utvalg fra «She's the boss» (1985), «Primitive cool» (1987) og «Goddess in the highway» (2001) samt diverse vanskelig tilgjengelige og uutgitte låter. Best av disse er duetten med Peter Tosh på reggaeversjonen av Smokey Robinson og Ronnie Whites «(You got to walk and) Don't look» fra Toshs 1978-album «Bush doctor». Her kommer Jaggers åpenbare forkjærlighet for reggae tydelig til uttrykk - sjøl om også kommers-Jagger er tydelig til stede. En grei utgivelse som først og fremst bør interessere den liberale delen av Stones-fansen - de som aksepterer musikalsk utroskap. Pluss for informativt innleggshefte.