Legender i R&B-land

«The river in reverse» er ikke bare lyden av to levende legender, men også av to høyst levende musikere.

Lenge står dette samarbeidsalbumet til en femmer. Men dessverre. Mot slutten faller kvaliteten. De siste fem låtene er for ujevne. Dermed lander vi på en god firer for den første platen fra Elvis & Allen.

Albumet er spilt inn i Los Angeles. Og i likhet med Costellos midtåttitallsklassiker «King of America», har også «The river in revers» et sterkt amerikansk preg. Costello er en nullstillingens mester - og her samarbeider briten med Toussaint på Toussaints musikalske premisser. Det går i sørstatsgroovy funk og R&B blandet ut med passe doser gospel og klassisk New Orleans-jazz.

Det syder av livets mange safter i Allens piano. Og 68-åringen maner blåserrekka til dåd på flere av de beste låtene. Man kan skjønne hvorfor høyprofilerte artister som Little Feat, Paul Simon og The Band har benyttet seg av tjenestene til denne legendariske produsenten, komponisten og arrangøren.

Det er også lett å skjønne hvorfor Elvis Costello velger å samarbeide med ham. Elvis har alltid vært en skapamerikaner. Han digger den velproduserte, men likevel organiske soulen, R&B- og countrymusikken. Og han liker å samarbeide med andre profilerte musikere. Costello har tidligere skrevet og spilt inn sanger med folk som Paul McCartney og Burt Bacharach. At han nå gir ut plate med Allen Toussaint er ingen bombe.

De beste låtene kommer på albumets første halvdel. Tittelsporet «The river in reverse» er en mørk, gyngende og bortimot apokalyptisk ballade. Bildene er dystre; elva renner feil vei, kors splintres, menn faller i vann som om ser ut som speil. Og dysterheten understrekes av en gravferdstett rytme og et forsiktig, men effektivt blåsearrangement som understreker den evige gyldigheten av frasen «less is more». Flotte er også de gospelinfluerte «Freedom for the stallion» og «Nearer to you» - begge signert Toussaint.

Og de to demonstrerer kompositorisk kraft på fellesskrevne «The sharpest man». Her møter gospel- og R&B-kompet en mektig vals i klassisk New Orleans-format. Og teksten kombinerer mørk humor med noen doser levd liv.

Synd at de to ikke står løpet helt. De siste låtene faller litt for ofte ned i pastisje-R&B og relativt glatt funk uten gode nok melodier.