Max Manus goes metal
Timingen til sogndølene i Vreid er det ingenting å si på.
AV: kine hult
Filmen om Max Manus har gode sjanser til å bli tidenes mest besøkte norske kinofilm, og krigslitteraturen strømmer ut i butikkene i oppsiktsvekkende mange titler. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hvor relevant det virker å dedisere et metalalbum til Milorg, men på den musikalske siden har ting tatt seg opp en smule siden begredelige «I krig» kom i 2007.
Kombinasjonen hyllest til norsk motstandskamp under andre verdenskrig og folkemusikkinfluert metallmusikk var ikke rent lite parodisk, denne gang har bandet heldigvis gått bort fra det sistnevnte, uten at musikken har blitt spesielt engasjerende, dessverre. Dette har vi da virkelig hørt før, både bedre og dårligere utført. Best er bandet på de litt progressive, dvelende partiene i albumets siste del, samt de litt groovy tingene de gjør på «Disciplined». Det meste blir likevel ordinær black metal hvor få om noen riff stikker seg ut som spesielt gjennomtenkte. Men man skal ikke se bort fra at Vreid med dette har levert en sterk søknad om å slippe turneer i Tyskland.
Kommentarer