«Book of velocities» er et nakent og kontemplativt album: 52 år gamle Balke skjærer stemningsbilder nesten uten puls ut av flygelet sitt. Han lar fingrene gli søkende og forsiktig over tangentene, som om han befinner seg et sted hvor lyden ikke må nå utforbi veggene.
Men så mister pianisten noen ganger kontrollen - og anslagene blir heftigere og lyden kraftigere. Jazz? Ikke typisk. Såkalt samtidsmusikk? Ikke typisk. Heller en hybridløsning som også inkluderer elementer av folketoner og klassisk pianomusikk.
«Book of velocities» er delt opp i fire kapitler - hvert med undertitler som «Sunday shapes», «Finger bass», «Single line», «Drape hanger» og «Septima Llegada». Og til slutt følger en sju minutter lang epilog.
Balke er krevende. Men han understreker tydeligheten og kraften i sitt prosjekt på en utgivelse hvor luften spiller en like viktig rolle som lyden.
Kommentarer