Nesten nifst
Vi har allerede en Tori Amos, så hvorfor skal Polly Jean Harvey ønske å bli en ny?
AV: geir flatøe
Publisert:
Oppdatert:
1
2
3
4
5
6
««White chalk»»
Særlig når hun behersker den råskårne rocken bedre enn de fleste? Men her handler det om kjølige viser, nakent piano, akustisk klimpring og såre tekster. Nesten spøkelsesaktig beveger hun seg gjennom de 11 sangene i løpet av en drøy halvtime med sorg og elendighet. PJ Harvey er ikke alltid like enkel å forholde seg til, men dette er ekstra tungt å komme seg gjennom. Start med tittelkuttet og «Dear darkness», der sistnevnte mykes opp av koringen til John Parish. Det tok meg lang tid å like denne platen, men nå har den senket seg inn for godt.
Kommentarer