Overdose Motorpsycho

Det er fire år siden Motorpsycho ga ut sitt forrige studioalbum, relativt svake «It's a love cult». Årets dobbeltalbum, «Black hole/black canvas», er bedre.

AV: kjetil wold

Publisert: Oppdatert:
1 2 3 4 5 6
«Motorpsycho: «Black hole/black canvas»»

Nå er energien og intensiteten tilbake i trønderbandet. Men bandet burde ha nøyd seg med én cd - og kuttet bort de svakeste låtene, som det er en del av, særlig på cd 2. «Black hole/black canvas» mangler jevnheten og den djerve kunstneriske viljen som preger bandets to råsterke dobbeltalbum fra 1990-tallet - «Demon box» (1993) og «Timothy's monster» (1994).

Motorpsycho er denne gangen best på de riffdefinerte rockerne. Best er åpningslåten «No evil» som drives hardt, rått og usentimentalt framover av Hans Magnus Ryans elgitarer og Bent Sæthers tette bassing og smarte vokal. Også «Hyena» - åpneren på cd 2 - er i samme divisjon, samt «In out tree» med sitt ulende refreng. Men man merker savnet etter originaltrommisen Håkon Gebhardt, som sluttet for et par år siden.

kjetil.wold@ aftenbladet.no

Les også

- Ikke åpenbart at Statoil forlater Sjtokman

Det er ikke åpenbart at Statoil er på vei ut av Sjtokman-prosjektet, mener Arild Moe, Russland-ekspert og assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Motorpsycho: «Black hole/black canvas»

(Columbia)