Pøbler slår i løse lufta

Ronny Pøbel består av blant andre bassisten Petter Pogo og gitaristen Petter Baarli. Førstnevnte kjent fra den siste arbeidende utgaven av Jokke & Valentinerne, sistnevnte fra Backstreet Girls og Jokkes siste soloprosjekter.

Banalt

Det begge mangler er salig Joachim Nielsens evne til å smi troverdige låter - gjerne sinte, såre, sjølironiske, humoristiske og melankolske på en gang. Ronny Pøbel velger den en dimensjonale varianten: Tekstene er uhyre primitive og temmelig banale.

Slik sett drar Ronny Pøbel seg mer i retning av Michael Krohn og hans Raga Rockers. Noe som understøttes av Ronny Pøbels musikalske uttrykk - en blanding av punk og gitarbasert boogierock.

Men djevelen sitter i detaljene. Og Ronny Pøbel mangler både det melodiske og tekstmessige raffinement. Tekstene slår stort sett i løse lufta - omtrent like presist som sinte fylliker klokka fire på natta.

Aggresjon

Ronny Pøbel er rå, javisst, men sørgelig konvensjonelle låter som «Kjip ut», «Frekke faen», «Gjeldssanering», «Penga gårsom faen» og «Flå deg ned til fingertuppa». Dette er låter som reflekterer raseri, javisst, men raseriet virker tilgjort og uekte. Dessuten er det ingen utvikling i historiene. De er endimensjonale og svært konvensjonelle fortellinger om mannlig aggresjon, hat, mangel på penger og behovfor alkohol. Vi har hørt det tusen ganger bedre før.

La oss sitere fra noen av låtene:

«Gjeldssanering»:
Nå er jeg på gjeldssanering
Nå er jeg på gjeldssanering
Drakk som faen så jeg stupte
Jammen verdt for rock'n'roll
Drakk så jævlig x 3

«Kjip ut»:
Er du av den kjipe typen
bør du ikke bli kjent med meg
For jeg bruker penger som faen
På øl og vin og sprit x 3

Går lei

Pogo, Baarli & Co. er voksne mannfolk - ikke frustrerte18-åringer som nettopp har spydd, hatt dårlig sex og gått i rennesteinenfor første gang. «Raseri» er en tidsriktig flørt med siste årstilbakevending til punka aggressive uttrykk. Men et primaltuttrykk er ikke nok: De beste utøverne i faget skaper tekster og melodier med snert og overraskende vendinger. Dette er det fint lite av i musikken til Ronny Pøbel.

Bandet harver av gårde som et skikkelig runaway boogiepunk-tog. Det river og rocker. Men du går fort lei - med mindre du er full mann på vorspiel, da. Ronny Pøbel burde ha lyttet grundigere til Raga og Jokke.

Beste låt: «Raseri».