Sårsøtt vakkert

Den norske Bellman heter egentlig Arne-Johan Rauan og kommer fra Larvik. Han har lenge gjort seg bemerket med sine vakre låter og den feminine, litt såre stemmen sin. Poplåtene han har skrevet både tekst og musikk til på debutalbumet er tidløst grøssende vakre. Men Bellman vet at skjønnhet alene falmer fort og bratt, og har heldigvis fått med nødvendig motstand og variasjon i lydbildet.

Men det er Bellmans stemme som løfter låtene fra pene og interessante til fantastiske. Rett og slett for at den står så perfekt til stemningen i låtene.

Hadde det ikke vært for at Bellmans lydbilde minner for mye om Mercury Rev til at det kan kalles originalt og nyskapende, hadde dette vært et klassikeralbum av absolutt toppklasse.

Tankene går også til et av tidenes vakreste lokale album: Lano Places' «Everybody likes to be lonely» fra 2001. Fordi den søte, litt naivistiske stemningen med understrømmer av sår vemod er den samme.

Beste spor: «Spaceship, move slow!», «Sculp me a dream», «All that is beautiful», «Requiem».