Se opp for faunen, Anne Marie

Sangene er enkle og stemmen sårbar. Og jeg sitter egentlig bare og venter på at en slem faun skal komme hoppende inn og ødelegge både sang, dame og stemning.

«The siren and the sage» beveger seg i et stille og lukket univers proppfullt av váre naturbilder og like váre kjærlighetsskildringer. Instrumenteringen er pulserende, rund og myk som en gravid damemage; nedpå klimprende akustiske gitarer, klynkende pianotoner og ellers svært forsiktige innslag av perkusjon, cello, obo, glockenspiel og elektronikklyder som har frigjort seg fra datamaskinene og etablert autonome organiske nettverk i naturen.

Ingen vorspielmusikk

Det er nydelig gjort. Men du skal være i den rette stemningen. Du klemmer ikke på den siste Almedal-platen på fredagsøl-vorspielet hos gutta. Da vil du få problemer med å forklare din seksualitet - og du må regne med å gå ekstrarunder med pilsen og helsetrøya med chipsflekkene fra i fjor og brøle «Gabba, gabba, gabba!» for å bli tilstrekkelig rehabilitert.

Men det kan godt være at det er denne platen du skal brenne denne månedens telys til. «Monterosso», «Scarlet» og «Listen» er låter som kan smøre ømme og harde lyttemuskler og som antakelig vil spesialkommunisere med særlig de vevre kvinnehjerter.

Refleksjoner

Man skal være forsiktig med å karakterisere musikk etter kjønn og kjønnspreferanser. Men jeg har en klar følelse av at «The siren and the sage» er en utgivelse som nok vil treffe den kvinnelige lytter sterkere enn den mannlige. Noe som ikke minst skyldes at tekstene i stor grad synes å ta utgangspunkt i svært personlige refleksjoner og erfaringer. Ømheten og viljen til å trenge dypere ned i den ofte problematiske kjærlighetens irrganger er klart og tydelig til stede.

«The siren and the sage» framstår som et dypt personlig vitnesbyrd fra en sterk artist og glitrende vokalist. Men jeg savner noe mer dynamikk underveis. Alle sangene er fine. Men de har også en tendens til å bli litt for like.

Men særpreget er sterkt. Almedal er en artist som vil noe med karrieren sin: Svak femmer.

kjetil.wold@ aftenbladet.no