Synthetisk galskap
Det beste med Name er den sprelske og humoristiske galskapen som gjennomsyrer det ganske så originale lydbildet.
AV: elisabeth bie
Publisert:
Oppdatert:
1
2
3
4
5
6
«NAME:«Drum»»
Han startet som rapper, men gjorde seg bemerket som sanger, dj og konsertartist. Singelen «Hand me down» har herjet så mange slags lister, og forventningene har vært skyhøye til Name alias Jørgen Johansens debutalbum. Albumet «Drum» bekrefter av vi her har med en svært talentfull, interessant - og ikke minst modig - musiker å gjøre. Han er bare ikke helt ferdig utviklet ennå.
Names låter er ekstremt dansbare og synthbaserte. Absolutt alle referansene har røtter på 80-tallet. Prince er et av Names store forbilder, og det høres. Men coverversjonen av «Darling Nikki» tilfører ikke Prince-låten noe relevant.
Det beste med Name er den sprelske og humoristiske galskapen som gjennomsyrer det ganske så originale lydbildet. Det kjipeste er at stemmen hans ikke er all verden. Noen ganger gjør han det beste ut av den, men ofte er han direkte slitsom å høre på.
Beste spor: «Hand me down», «Shock! Blow!» og «City lights».
Kommentarer