The return of Raga Rockers

«Übermensch» er Raga Rogers beste album siden «Blaff» i 1989. Men en sekser, som kollega Stein Østbø i VG begeistret trillet for noen dager siden? Njeeei. En grei femmer. Raga Rockers finner ikke akkurat opp kruttet.

Men veteranbandet har i det minste sørget for å holde kruttet tørt denne gang. «Übermensch» innledes tungt og fett med «Trass» - en låt som ruller over deg som en tung Tiger-tank.

«Jeg er tapernes konge / jeg lever på trass» melder snart 50 år gamle Krohn i åpningslinjen. Og han følger fint opp i andreverset med følgende utenformelding: «Det er ikke lett å slåss / mot alle på en gang / Uten annen grunn / enn for å være vrang.»

Veteraner

Vrang har han vært siden debuten med Raga Rockers i 1983. Den tidligere Kjøtt-trommisen forfremmet seg da til vokalist og autoritær frontfigur. Debututgivelsen het «The return of Raga Rockers» - noe som egentlig hadde vært en mer passende tittel på årets album.

Ikke så veldig mye har forandret seg musikalsk siden starten. Raga Rockers drives fortsatt fram på krappe bølger av punkinfisert boogierock. På sitt beste er bandet et runawaytrain lastet med buldrende punkboogierock som gjerne inneholder noen overraskende melodiøse brekk og refrenger samt tekster med en beisk arbeiderklassepreget humor med kontante og ikke alltid like politiske korrekte poeng.

Slik er det også på «Übermensch». Middelaldrende Krohn leverer like kontante tekster. Rimene er enkle. Meldingene fortsatt kontante. Og han ironiserer ikke bort meningene. Krohns tekster, ofte i første person entall, reflekterer en annen og gråere norsk virkelighet enn den sikkerhetsnettvirkeligheten som de fleste av oss nyter. Krohn er en steingalen gammel rocker som slår i øst og vest. Hans jeg-figurer er bitre og blakke tapere. Men de er også idealister. De tror, på sitt vis, fortsatt på kjærligheten. Og de gir ikke opp, de kjemper seg videre gjennom den grå hverdagen. Dessuten er de skeptiske til rikfolk, staten og til det norske velstandssamfunnet. Og ikke minst: De bærer sin stolthet som rikingene bærer sine mastercard i gull.

Utfordrer

«Jeg tar ikke imot noe bullshit / fra falske folk som deg» melder Krohn i «Falsk». Her skjærer Nils Aune og Hugo Alvarsteins elektriske gitarer hardt, mens Krohn vrenger sjela og innimellom gjør noen tøffe whoo-hooo-er. Albumets beste ved siden av «Trass», radioslageren «Aldri mer», nedpå «Übermensch» og orgelfikse «Varulv» - sjøl om Froddien er den originale vareulfen...

Albumet klokker inn på snaue 40 minutter. 10 låter. Og det faller en smule mot slutten. Likevel er det ingen tvil: Det er et nyoppladet og angrepsvillig Raga Rockers som snart ruller ut på turné igjen.

Kanskje på tide å sjekke ut det særeste og til nå minst tilgjengelige av de såkalte «fire store» rockebandene med tekster på norsk fra sluitten av 1980-tallet. De andre? DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne.

Men av disse er Raga Rockers det eneste som fortsatt utfordrer og provoserer. Slik sett hører bandet mer hjemme i selskap med Skambankt.

kjetil.wold@ aftenbladet.no