Tidens tann gnager ikke på Ensemblet

Hele 25 år etter det verneverdige veteranbandets foreløpig siste album, «Knappar og glansbilder», foreligger endelig det første samlealbumet.

«Samlekasse» inneholder 21 låter: 19 gamle og to nye («Nattergal» og «Den stysta stintå»). Dessuten bys vi en råsterk bonusplate med ni videoer og frittstående konsertopptak samt hele den tv-sendte Nattrock-konserten fra Drammenshallen natt til 1.mai 1981. Meningen var at noen doser frisk rock skulle få radikal norsk ungdom til å holde seg hjemme i stua framfor å springe rundt i byen og lage revolusjon.

Alle hitene

«Samlekasse» inneholder alle «hitene», det vil si de mest populære radiolåtene - for Ensemblet var aldri noe typisk singleband, sjøl om tre 45-plater ble sendt ut i løpet av bandets platekarriere. Og radiohitene kom stort sett fra ett album - fra salgssuksessen «Ska det ver... så ska det ver!» (1981). Vi snakker her om «Radio», «Foggel i dag», «Kvellen va kalle» og «Smått e' godt». Alle disse er med på «Samlekasse». Dessuten kan vi plusse på med lokalradiofavorittene «Blyge Harry» og «Trega deg igjen» fra debutalbumet «Ta ein kjangs!» (1979).

Også de fleste klassikerne - låtene som fansen har dyrket som hellige lokale rockrelikvier i alle år - er med. Det vil si «Kan'kje finna fingen», «Vogt Dem for hunden», «Jean Franskmann», «I Bergen» og «Sjikkelige sjømann».

Grunnfjellet er altså på plass. Det er ingen grunn til å innkalle til protestmøter og demonstrasjonstog. Men katalogen til Stavangerensemblet er uhyre jevn - bandet ga bare ut tre-fire svake låter. Hvilket i tur betyr at alle potensielle kjøpere av samlingen vil savne sin egne personlige favoritter.

Allerede tirsdag kveld fikk jeg den første tekstmeldingen fra kollega Øyvind Berekvam: «Mangler Doktor, doktor».

Mange kandidater

Jepp. «Doktor, doktor» er en av højdarne fra blytunge «På bommen» (1982). En vanvittig gitarfest av en låt med mange herlige Svein Tang Wa-linjer. Sjøl ville jeg ha ryddet plass til heidundrende morsomme og ganske funky «Kvikke kanin», identitetsrørende «I by'n», rockabillypunka «Storhaug Allé», vakre «Vent på meg» og gitarrå «Radioaktiv helt». Og jeg ville neppe ha tatt med «Morris mini» som representanten fra «30-årskrigen». I den grad man skal ha med låter fra dette samarbeidsprosjektet med Ketil Bjørnstad, ville jeg heller ha valgt blant «Frelser», «Linda», «Midtveis i januar», «Thalassa» eller «Hvite engel».

Ergo: Alle kommer til å savne noen låter. Slik sett er «Samlekasse» et fint oppspill til krakilske diskusjoner rundt halvliteren på puben eller havregrøten til frokost. Det sier mye bredden, kvaliteten og slitestyrken i bandets katalog at slike diskusjoner i det hele tatt er mulige. Og det sier ganske mye om saften og kraften i materialet: Tidens tann har knapt gnagd på disse låtene. Stavangerensemblet er tidløs rock på dialekt - presentert av Frode «Froddi» Rønli, norsk rocks svar på Iggy Pop.

Låtene fra Ensemblet-albumene kommer styrket ut av remastringen: Vokalen og de enkelte instrumentene trer klarere fram i miksen, særlig på de luftige reggaeutfluktene «Smått e' godt» og «Foggel i dag». Den melodiske og rytmiske elegansen understrekes langt tydeligere enn på de gamle LP-ene samt CD-nyutgivelsene. Rockerne «Radio, «Kan'kje finna fingen», «Ei sjel og ei skjorta» og «Kvellen va kalle» river også rått av gårde. Og bassen, trommene og gitarene på «Sjikkelig sjømann» er nå krystallklare og ikke mildt mudrete som på LP-en «På bommen».

Men først og fremst er det kjekt å høre alle disse herlige låtene igjen. Stavangerensemblet balanserte i glansperioden på slutten av 1970- og begynnelsen av 80-tallet mellom inspirert musikalsk håndverk og heftige doser galskap: Froddien glefser som et rabiessmittet rockvilldyr, mens gitarist Anders Bru har regien og parhestene Knut Køningsberg og Øystein Eldøy har full kontroll i rytmeavdelingen. Og før det også pianist Reidar Larsen og bassist Gunnar Engen, som spiller henholdsvis bass og piano på klassikeren «Ta ein kjangs!»

Solid bonus-DVD

Herlig er det også å kjøre seg gjennom bonus-DVD-en. Nattrockkonserten fra Drammenshallener en flott dokumentasjon av Stavangerensemblet i levandes live i sin mest poppige periode. Froddien er i joggende bevegelse hele tiden, mens resten av bandet pumper ut glad poprock med voldsom rytmisk oppdrift. Her er intense versjoner av «Smått e' godt», «Radio», «Kvikke Kanin» og «Trega deg igjen». Froddien lokker Åge Aleksandersen ut på scenen på sistnevnte og får trønderen til å gaule med i refrenget på kav stavangerdialekt.

Moro er det også å se igjen klippet fra Spellemannpris-utdelingen i 1983, hvor en smokingkledd Rønli herjer rundt med en lettere fortumlet programleder Åse Kleveland - før bandet samler seg på scenen og blåser ut heftige «Radioaktiv helt» for et like fortumlet publikum. Og konsertopptakene fra Håbetfestivalen og Rogafest samt innslagene fra tv-programmene Zikk Zakk og Videoteket er interessante. I sum dokumenterer de bandets musikalske utvikling fra gjennombruddet i 1980 og helt fram til i dag.

Samlingen er dessuten utstyrt med korte, men lesverdige essay av forfatteren Tore Renberg og NRK-journalisten Bård Ose, begge sjølerklærte Ensemblet-fans, samt tekstene til alle sangene.

Musikalsk står «Samlekasse» til sterk femmer. Men jeg savner en skikkelig Ensemblet-historikk i innleggsheftet. Og det hadde heller ikke skadet med bandmedlemmenes egne vurderinger av disse klassiske låtene. Hvordan ble de til? Hva skjedde i studio? etc. etc. Slikt krydder er alltid kjekt.