Hyllest til Haugesund

26-åringen Margrethe Førre er krumtappen i dette plateprosjektet - ti sanger som alle på ulikt vis handler om Haugesund og haugesundsk mentalitet. En slags hyllest av hjembyen. Derav tittelen: Hi: m. Him. Hjem.

Førre kommer opprinnelig fra Haugesund, men er i dag bosatt i Stavanger. Med seg på «Hi: m» har hun en rekke profilerte musikere: Nils Økland har gitt ut flere plater - her spiller han fiolin og hardingfele. Mens den kjente jazzmusikeren Helge Lien sprer neddempete pianogleder. Saksofonisten Rolf-Erik Nystrøm har produsert albumet, som er innspilt på bortebane - i Nordmarkskapellet i Oslo i løpet av noen sene aprildager i fjor. De øvrige musikerne er Kjersti Beate Vindal (harpe), Pouyan Abdoli (tar), Frode Haltli (akkordion), Håkon Thelin (kontrabass) og Knut Aalefjær (trommer).

Mollstemt
Førre har skrevet halvparten av melodiene sjøl. Og musikken på «Hi: m»? En blanding av folkemusikk, klezmer, salmesang og elementer av shantys og så vidt rislende visepop. De fleste av sangene er ganske nedpå. Vi snakker om mollstemte og mildt tvetydige hyllester til byen med landets fineste seilingsled.

Seks av tekstene er forfattet av Sjur Lothe (1893-1972), som blant annet begikk trilogien «Underveis», «Mot målet» og «Den nye dag» - historien om paret Herborg og Vigleik som slo seg ned ved Smedasundet og var med på å bygge sildabyen. Men Førre & Co. gjør også «Haraldsgadå», en minimalistisk, men også munter og livsbejaende versjon av sangen som ble skrevet av Kolbein Falkeid og Gunnar Johan Løvik. Sangen til 1975-revyen «By(s) park».

Ektefølt vemod
Men denne, i likhet med mange av de andre sangene, byr også på en underliggende tristesse og melankoli. Førres prosjekt bærer preg av ektefølt vemod. Hun synger ut sin hyllest til Haugesund langt, langt hjemmefra - og i hyllesten ligger det også en følelse av avskjed. Hun både hyller og tar farvel med sin fødeby.

På sitt beste skaper Førre og hennes medmusikere vakker musikk som til tross for en sparsom produksjon byr på mange spennende følelsesmessige lag.

Men inkluderingen av «Sildakongen», hvor sildakongen Arvid Otto Mørch forteller historier og leser egne dikt - bryter en smule med stemningen. Og enkelte av sangene kan kanskje bli litt for like rent musikalsk.

kjetil.wold@aftenbladet.no