Mye vondt i verden

Etter å dunket trommene i ulike band, først i Øyslebø og Mandal, forsøker han seg nå som visesanger. Det gjør han på klassisk vis med stillferdig komp og moralske tekster. Her handler det om karrierejag, depresjon, krig, lidende barn og tapte muligheter. I små doser fungerer det, men samlet blir det mye elendighet på én gang. Det funker heller ikke når han går vekk fra den slagne visevei, som i «Helmut og Kai» der han finner fram synthen.

Det som derimot fungerer, er stillferdige «Ubrukt» - en bittersøt vise med Hans Svindland på piano, Roar Skjelbred på kontrabass og Beate Tengs-Pedersen i koret. Hør også erkesørlandske «Kan ikkje stanse» med Ivar Bøksle på trekkspill og elegante formuleringer som Vennskap må vike for tempo/i en regatta som betyr alt/seil må bli større og vekta må ned/hvis du vil henge med.

Flott er også den avsluttende kjærlighetserklæringen «Likevel» med Øyvind Berekvam på steelgitar.