Ta flere sjanser, Hellbillies

Og i åpningslåten «Mot straumen» kan det virke som låtskriverne Aslag Haugen og Arne Moslåtten sender en aldri så liten hilsen til sine kolleger der ute ved kysten: «Mot straumen» er utstyrt med frihetsbejaende fløytelinje og en melodi som gynger sorgmuntert av gårde innpakket i en Vamp-dunstende rootsshantymelodi.

Den er fin. Og litt utypisk Hellbillies. Teksten er også en av Moslåttens fineste på «Spissrotgang» - den handler om karen som går mot strømmen, som ikke bukker for verken lensmann, prest eller fut.

Overrasker ikke

Etter denne noe utypiske åpningen faller Hellbillies fort inn i Hellbillies-stilen. Låtene er solide. Men de overrasker ikke. Hellbillies gjør hva de alltid har gjort: Flesteparten av de 12 låtene drar seg av gårde i typisk hellbilliesk opptempo ballade/midttemporockformat. Gitarene til brødrene Aslag og Lars Håvard Haugen er tydelige og tøffe. Bandet har uten tvil en av kongerikets beste gitarrekker.

Men Hellbillies overrasker ikke. Bandet synes fornøyd med å produsere nye låter innenfor sitt veldefinerte Hellbillies-format. Veteranbandet tar ingen sjanser. De leverer akkurat som forventet. Og her ligger også litt av problemet.

«Hørt det før»-følelsen setter seg fort. Hellbillies er like gjenkjennelige som Rolling Stones. Tøffe? Ja visst. Men spennende? Nei.

«Spissrotgang» er skreddersydd møtet med norske konsertlokaler. Hellbillies er tøffe nok for rockefansen, raggete nok for outlawcountrysegmentet og rytmiske nok for dansevennene. Og tekstene til Arne Moslåtten er akkurat så folkelige at lytterne fra alle nevnte segmenter kan kjenne seg igjen.

Solid håndverk

Konseptet fungerer. Hellbillies-gjengen er så dyktige på det de gjør at de ikke er i nærheten av å tabbe seg ut. Håndverket er solid. Men jeg skulle likt å høre Hellbillies dra av gårde fra det seife og sikre.

Men her er helt tydelig noen nye Hellbillies-favoritter: «Livsfarleg leik» og «Drukner ei gudinne» byr på vemodet og den merkelige melankolien som kjennetegner de beste Hellbillies-låtene.

Og «Spissrotgang» har en feit, men forsiktig gitarlinje.

Konklusjon: Hellbillies leverer varene. Men burde tatt noen flere sjanser.

kjetil.wold@ aftenbladet.no