Tilbake i folden

Dette er Dagsland på sitt beste med behagelig neddempet produksjon, sterke sanger, ettertenksomme tekster, et komp som understreker musikken, lekre detaljer og en vokalist med full kontroll over stemmen. Hør for eksempel «Verden vil bedras», der Sigvart Dagsland viser at han både kan plystre og å la stemmen sprekke kontrollert. Teksten er også hørverdig med sine spark til posører og bedragere: «Eg har lest om adle rockerne/de galne motherfuckerne/det e ein stil eg godt kan ha/stylisten min syns eg kler det bra». Det er mye å glede seg over her, og det er tydelig at han har villet gjøre det riktig denne gangen. Blant annet er «Crying soul» fra hans engelskspråklige plate «Soul ballads» spilt inn på nytt på morsmålet under navnet «Klagesang». Ett av platens vakreste øyeblikk, ikke minst takket være solid innsats fra strykerne fra Stavanger Symfoniorkester.Av andre høydepunkt finner vi flotte «Voktoren», oppbruddssangen «Forandring», stillferdig vakre «I dag vil eg ro» med Torjus Vierli ved flygelet og nydelige «Tenk om det va» med sang av Ingfrid Straumstøyl.

Det er heller ingen grunn til å spole forbi de andre sangene. Her er det rom for både tvil og tro, som i «Rommet»: «Se prekestolen sveve/høgt øve der med leve/den står i stram givakt/men ord kan ikkje klara/å redda meg om bare/bokstavene har makt». Hans beste på mange år, nesten en time lang.

geir.flatoe@ aftenbladet.no