Super Mario går konkurs

Super Mario er som rørleggere flest glad i å suge oss andre tomme for penger. Derfor er det sikkert bare rimelig og rett at han dukker opp som spillbar karakter i en tittel som blir en slags Monopol-variant. For det er nettopp det dette er.

Mario får i tillegg besøk av andre fra universet rundt ham, som Donkey Kong og Luigi, og dessuten typer fra Dragon Quest, som nok ikke fullt så mange kjenner her hjemme. Den glade gjengen står på coveret og byr opp til dans, men for én gangs skyld gjør det ikke så mye om du nøyer deg med å være veggpryd isteden.

Ikke at det er noe alvorlig galt med dette spillet, der du skal kjøpe tomter og slå deg opp som eiendomskonge. Du kaster terning og flytter rundt på brettet. Du har ved ulike veivalg en begrenset mulighet for å påvirke spillets gang utover det å la tilfeldighetene spille inn om du lander på en oppgradert tomt eller ikke, og det er jo finfint. Men om du vinner eller taper handler mest om flaks, og det kan jo også være morsomt. Dessuten kompliseres det hele litt av at du kan kjøpe aksjer i de ulike strøkene, og av at du kan oppgradere tomtene dine.

Selvsagt er det kjekt at du kan spille dette på nett og mot venner, men det tar aldri helt av likevel, og etter noen runder har du i grunnen brukt opp all spenningen som finnes. Ja, du har tilgang på over 15 brett, men for meg blir dette raskt langtekkelig. Denne spillserien er uhyre populær i Japan, der den er kjent under navnet Itadaki Street. Jeg tviler på om den blir like stor her.