Utstilling: Er det store triglyfet, det tredelte maleriet, av en kvinnekropp som går i oppløsning, et varsel om menneskehetens undergang?

Gry Hege Rinaldo står i det gamle fjøset på Hå gamle prestegard. På mange av de utstilte maleriene møter hun seg selv. Hun er modell. Har fotografert seg selv, kuttet bildene opp og satt dem sammen slik hun ønsker å regissere situasjonen og malt etter det. Hun driver ikke photoshop, men har funnet fram til sin egen metode. Og hun er svært nøyaktig. Hun måler krageben og ledd. Alt skal være riktig.

Identitet
- Å bruke meg selv som modell er helt greit. På maleriene framstår jeg som en hvilken som helst menneskefigur, men samtidig gir det også bildene identitet, forklarer hun, og kommer inn på hva hun ønsker med det tredelte bildet av kvinnen som går i oppløsning.

- Det er ikke akkurat vakkert. Men å miste sin egen identitet er ikke vakkert. Det jeg ønsker å gi et malerisk uttrykk er en ekstrem form for hjelpeløshet og frustrasjon, følelsen av å gå i stykker, sier Gry Hege Rinaldo. Kvinnen kunne ha vært Eva i Paradiset, i Edens Hage. Hun kunne vært en kvinnelig Dorian Gray fra Oscar Wildes roman.

Gry Hege Rinaldo går mot et annet bilde der en mannsskikkelse er malt i negative farger. Han ligger under en sterk kvinnekropp, malt i positive farger.

- Det er et uttrykk for desperasjon. For tapt kjærlighet, ønsket om å holde fast på noe som er i ferd med å forsvinne, sier Gry Hege Rinaldo og legger til ett kanskje.

Psyke og eksistens
- Jeg ønsker at maleriene skal fremstå som ganske åpne. Betrakteren skal kunne gi bildene sine egne tolkninger. Men jeg er opptatt av den menneskelige psyke og eksistens, alle tilstander av følelser og urinstinkter, menneskets væren i en verden som stadig blir mer komplisert.

Gry Hege Rinaldos maleriskikkelser møter betrakteren blikk til blikk i denne utstillingen. Samtidig som de er og ikke er av denne verden, krever de betrakteren til ansvar.

Hun maler seg inn i samtiden ved å bruke svært klassiske metoder. Hun forkorter og hun overeksponerer. Hun lyssetter som en Carravaggio. I maleriet som skildrer en naken kvinne, avvist av en gruppe andre kvinner, er ekspresjonen like voldsom som hos Munch. Dette er bilder som ikke unnslipper sin betrakter. Slik blir de nesten nådeløse.

Ansiktsuttrykk
For første gang presenterer hun en hel serie med portretter. Alle er av samme kvinne, tegnet med blyant, på grunnet lerret. Også her er det ikke individet som teller. Det er de ulike ansiktsuttrykkene. Portrettene uttrykker fortvilelse, sinne, sorg, forventning, frustrasjon, tilfredshet.

Hå gamle prestegard, det gamle fjøset: Gry Hege Rinaldo. 25. - 23. november. Åpning lørdag kl. 14.