Den utflyttede rogalendingen har lagd vignettmelodiene til en rekke tv- og radioprogrammer de siste ti årene.
Og en rekke av hans sanger og instrumentalmelodier er brukt til lydlegging av filmer og tv-produksjoner, særlig dokumentarprogrammer.
Bjerkreim står bak musikken til «Jakten på nyresteinen» samt til reiseprogrammer med Arne Hjeltnes, dokumentarer om både Edvard Munch og Henrik Ibsen samt programmer som «Og Gud skapte kvinnen», «Med Berserk til Nordpolen» og «Ankerbarna».
Han har også produsert vignetter til nyhets- og aktualitetsprogrammer som «Redaksjon 21» og «Utenriksmagasinet» samt til NRK Rogaland og Rogalandsnytt. - Jeg sitter etter hvert på en ganske stor produksjon. Jeg skriver stadig ny musikk, men jeg opplever også at mange av mine gamle ting hentes fram og brukes i ulike programmer og produksjoner, sier Bjerkreim.
Kamilla pop
Vi snakker med ham mens han er i hjemfylket på juleferie. Bjerkreim har jobbet som komponist og arrangør siden slutten av 1980-tallet. I løpet av denne tiden har han helt eller delvis komponert, arrangert eller produsert musikken til 18 album - hvorav «The Kon-Tiki Man» fra 1990 og musikken til «Kamilla og tyven» fra 1992 er de mest populære.
- Selve «Kon-Tiki»-temaet er lastet ned over 40.000 ganger gjennom lovlige nedlastingskanaler. Det temaet lever sitt eget liv. Selve albumet solgte rundt 10.000 eksemplarer, påpeker han.
En annen hit er «Kamilla og tyven»-sangen «Kamilla og Sebastian» - sunget av a-has Morten Harket. 12-13 år etter at filmen ble laget, er sangen fortsatt etterspurt. Den dukker til stadighet opp på ulike samlinger og samleplater verden over.
- For ikke så veldig lenge siden fikk jeg vite at sangen er med på en sør-koreansk samleplate: «Cine Town 2». Slikt er jo artig.
- Opphavsrett viktig
- Men blir det penger av vignetter og salg av «backkatalog»-musikk?
- Opphavsretten er et viktig redskap for meg og andre i min situasjon. TV- og radioselskaper betaler etter hvor mange sekunder musikk de benytter i produksjonene sine. Disse pengene betales til meg som opphavsmann via Tono.
Dessuten betales en tariff inn til Fond for utøvende kunstnere. Det betyr at musikerne som spiller - av og til meg, men som regel andre - også får noen kroner.
For å sette det hele i et visst perspektiv: I 1992 ga Bjerkreim ut albumet «In the Path of the Conquistadors». Albumet solgte dårlig, men inneholder noe av den musikken Bjerkreim sjøl er mest fornøyd med.
Han tjente lite på platesalget. Men i ettertid har han videresolgt mange av sporene på albumet til ulike tv-produksjoner. Blant annet er musikk fra «In the Path of the Conquistadors» brukt til lydlegging av «Gutta på tur».
Tonoinntektene på videresalget av musikken er langt høyere enn salgsinntektene fra selve albumet. - Jeg har tjent masse penger på Conquistador-platen i ettertid, sier Bjerkreim.
Han medgir at det føles bra å ha en relativt stor musikkproduksjon som «bank». Backkatalogen gir en viss økonomisk trygghet. Ragnar Bjerkreim har dessuten fått digitalisert all musikken. - Hele produksjonen ligger på musikkonline.no - tilgjengelig for lovlig nedlasting.
Ny dokumentar
For tiden jobber Bjerkreim med musikken til to nye prosjekter. Han skriver på et korverk for fire stemmer og orgel, som senere i år skal urframføres i en kirke i Karlstad i forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Han er dessuten i avslutningsfasen med musikken til tv-dokumentaren «Ambasaadøren». Programmet handler om den amerikanske Irak-ambassadøren og hans fortid som ambassadør i Latin-Amerika. Erling Borgen er programansvarlig.
- Hvordan er arbeidsprosessen i forbindelse med en slik produksjon?
- Erling fortalte først hva programmet skal handle om. Deretter ble det mer spesifikke diskusjoner om programmets stemning og karakter. Vi diskuterte blant annet hvilket instrument som ville passe best. Han mente flygel. Dermed blir det flygel, sier Bjerkreim.
Når musikken originalskrives er det dessuten viktig å ha god kommunikasjon med klipperen. Musikk og bilder/bildesekvenser skal fungere sammen.
Men det fine med musikk til film og tv, ifølge Bjerkreim, er at publikum er åpne for ganske utfordrende løsninger:
- Musikk til film har en annen funksjon enn musikk på plate. Musikken er viktig, men den er ikke det primære. Dermed tåler folk mer. I flere skrekkfilmer benyttes det faktisk radikal samtidsmusikk, påpeker Ragnar Bjerkreim.
Hverdagen hans består i knallhard jobbing. Latskap og venting på guddommelig inspirasjon nytter ikke i dette yrket.
- Vi har dead-lines å forholde oss til. Dermed er det avgjørende at man har sjøldisiplin. Jeg har kontor med synthesizer og diverse annet utstyr utenfor boligen. Som regel jobber jeg vanlig dag - fra rundt 0830 til 1500-1530. Men i sluttfasene av ulike prosjekter går det gjerne i jobbing døgnet rundt.
- Konsentrasjon
- Kommer ideene lett?
- Noen ganger. Jeg brukte cirka ti minutter på «Velsigning» og en halvtime på «Kamilla og Sebastian». Men slikt hører til unntakene. Hverdagen består i å sitte å improvisere fram ting, små musikalske skisser. Ofte er denne type komponering en veldig tidkrevende lappeprosess.
- Hva er de viktigste egenskapene til en film- og tv-komponist?
- Konsentrasjon er viktigere enn inspirasjon. Og så må man være kritisk. Kritisk til egne ideer.
kjetil.wold@aftenbladet.no
Kommentarer