Før var det bare Sting. Nå er det kunstutstilling i nesten hver eneste kafé i byen. Litt etter litt i butikkene også.
AV: eli næsheim
Ikke nok med at kunstgalleriene popper opp og forsvinner i et voldsomt tempo over hele distriktet, nå er det også skiftende utstillinger i de fleste kafeer. Og interiørbutikkene følger etter. Mens Norli bokhandel flyter på erfaringene fra kjedens avdelinger i Oslo og Bergen.
Elise Jensen er vindusansvarlig hos Norli i Nygaten i Stavanger. Nå inviterer hun lokale kunstnere til samarbeid.
Ellen Marlen Hamres fargesterke malerier var årets første utstilling i bokhandelen. Hun har også lånt ut bilder til resepsjonen i et forsikringsselskap og en lampebutikk. Og folk kjøper, selv om hun ikke er utdannet kunstner, men webdesigner som har gått på kurs for å lære å male.
- Jeg prøvde meg på Vestlandsutstillingen i år, og kommer til å sende inn senere også. Det er så herlig å uttrykke seg på denne måten, at jeg kommer til å fortsette, sier 41-åringen.
Levende vindu
Norli bokhandel er ikke bare på utkikk etter billedkunst, men all kunst som kan passe inn i deres opplegg. I en av butikkene i Bergen har det vært en performance med en som satt og leste en hel dag.
- Vi vil ha vinduer som blir lagt merke til, forklarer Jensen, som innrømmer at utstillingene ikke kan være så oppsiktsvekkende at noen blir støtt bort.
Enkelte av kunstnerne selger godt når de stiller ut i Norlis vinduer. Og butikken gir alltid kunstnerens CV videre til interesserte kunder.
Slik fungerer det også i kafeene; bedriften har kunsten i kommisjon og hjelper til med å formidle salg dersom det er aktuelt. På Sting tar kafeen også provisjon av salget. Og sender selvfølgelig inn de 3 prosentene av inntektene til Bildende Kunstneres Hjelpefond.
- Dette er jo penger som kommer kunstnere til gode, sier Marianne Nyhagen, kafésjef på Sting, og den som har hatt ansvaret for kunstutstillingene der nesten helt siden starten for 21 år siden.
Det er riktig at treprosenten gis til kunstnere eller deres etterlatte, men dette gjelder nødvendigvis ikke de kunstnere som stiller ut på Sting eller andre kafeer. Bare få av dem tilfredsstiller kravene til medlemskap i Bildende Kunstneres Forening. Det må de for å motta offentlig støtte for en kunstner.
For uetablerte
Men slik skal det være, ifølge Nyhagen. Sting er blant annet utstillingssted for dem som ikke har vist fram arbeidene sine før. Dette er galleriet for de uetablerte.
Marianne Nyhagen er veldig interessert i kunst. Hun går på mange utstillinger og synes ikke det er vanskelig å velge utstillere.
- Folk er ærlige når de er på kafé og kommenterer kunsten rundt dem. Det hender at personen som har laget den sitter og hører det hele. Det er jo flott for nybegynnere å få tilbakemelding, sier Nyhagen.
Salget på utstillingen varierer, men uansett er januar en dårlig måned. Da slipper barnehager og dagsentre til. Den som får stille ut i desember og ikke setter prisene for høyt, kan gjøre det svært godt.
Ellen Marlen Hamre skal stille ut på Sting, men vet ikke når. Det foreløpige programmet for 2005 er satt opp, men det kan bli endringer. Kanskje får hun muligheten i løpet av dette året, eller neste år, eventuelt året etter. Mange vil stille ut på Sting, ikke alle slipper til.
Det hender folk setter kaffen i halsen når de begynner å se seg rundt i kafeen. Her er de ikke redde for å provosere publikum. Reaksjonen handler nesten alltid om for mye, eller for nærgående, nakenhet.
Andre rynker på nesen og sier «dette er ikke kunst» og «dette kunne jeg laget selv». Av og til er de ansatte lettet når en utstilling tas ned fra veggene.
- Angrer du på noen av utstillingene ?
- Noen ganger er ikke det som kommer helt i stil med arbeidene jeg så for et halvt til ett år siden. Men kunstneren står helt fritt til å velge selv. Jeg kan ikke huske at vi har tatt ned en utstilling før tiden, sier Marianne Nyhagen.
Hun synes det er flott at også andre kafeer slipper kunstnere til på veggene sine. Det kan aldri bli for mye kunst.
eli.naesheim@aftenbladet.no
Kommentarer